Arbeidsark for: Samefolkets dag

Prosjektspørsmål:

Hvordan legge til rette for at barna kan få en begynnende kunnskap om samene, deres levesett, kultur og tradisjoner?

 

Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. (Rp17 kap 1. s.7). Dette avsluttes med at vi i barnehagen markerer Samefolkets dag som er 6. februar.

Forberedelse

Dag: 6. februar Tid:Gruppeaktivitet Ansvarlig: Camilla og Nina
  1. Hvem deltar:

    2-årsgruppa på kvisten.

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:
    • Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikke diskriminering og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. (Rp17 kap 1, s.10).
    • Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det er mange måter å tenke, handle og leve på.  Barnehagen  skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller.  (Rp 17 kap1, s.9)

    Avdelingens egne mål for samefolkets dag:

    • Bli kjent med at samene er Norges urbefolkning, og få kjennskap til deres særpreg i samisk kultur og hverdagsliv.
    • Få kjennskap til samene og deres kultur.
  3. Hva skal skje – gjøres:

    I samlingene vil bruk av film, bilder, musikk og opplevelser skape noen bilder hos barna av hva som skiller den samiske tradisjonen og kulturen fra vår. Med hovedfokus på å se på ulikhetene.

    Barna vil få en begynnende kunnskap om samene som en del av vår norske kultur. Vi gir de et innblikk i ulike bruksting som
    samene benytter seg av, dette skal være tilpasset barnas alder og modningsnivå.

    Aktiviteter:
    *Barna får kjennskap til barnesangene «bjørnen sover» og «bæ, bæ lille lam på samisk, i tillegg til den samiske joiken.

    *Lære seg å telle til 3 på samisk

    *Få kjennskap til ulike typiske bruksting som samene forbindes med: lavvo, runebomme, samedrakt, komse, skaller, samekniv.
    *De som ønsker kan fargelegge samiske tegninger som blir hengt opp som dokumentasjon på avdelingen.
    *Samlingsstund  med samisk kultur og tradisjon som tema, og barna får konkret se hva en lavvo er.

    *felles måltid sammen med 1.etg

  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    *Planlegge på avdelingsmøtet/ innspill og ideer.

    *Den voksne som har ansvaret for samlingen må være godt forberedt. Disse kan inneholde sang, eventyr, matlaging. Viktig med konkreter og bilder som synliggjør på en god og enkel måte.

    *Viktig at de voksne har lært seg sangen «Bjørnen sover» og «Bæ, bæ lille lam» på samisk. Sette seg inn i hvordan en joik er bygd opp.

    *Skrive ut bilder av lavvo, runebomme, samedrakt, komse, skaller og samekniv. Disse bildene lamineres.

    * Skrive ut ark av det Samiske flagget og reinsdyr.
    *Ta bilder underveis fra aktivitetene og samlingene.
    *Lage collager der vi dokumenterer jobbingen med dette temaet.

  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

     

     

  7. Hva lærte personalet:

     

     

  8. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    Ca. mengde på mathandling 1.etg: 32b og 7v, kvisten: 15b og 5v : 8 pk finnbiff, 5 pk blomkål, 5 pk brokkoli, 4 stk løk, 15 pk potetmos, 3
    pk kjøttpølse(stor pk), 1 kg sopp,3 pk matfløte, tyttebærfra fryseren. Det ble litt for lite finnbiff

     

     

     

     

     

  9. Refleksjon og evaluering:

    2019

    Dette året jobbet vi med temaet i hovedsakelig en dag. Ser i etterkant at vi kunne brukt litt mer tid på bilder og å introdusere det samiske for barnegruppen i noen dager før. Gjentakelser er noe de liker og som samtidig gjør at de får med seg mer av hva de ulike temaene vi jobber med innebærer i en forenklet versjon. Barnegruppa er flink til å sitte i samling å følge med, gjerne når vi har med konkreter som gjør det spennende gjennom det visuelle. Noen av barna ble med på litt samisk joik.

    Henge opp bilder og sette frem konkreter på kjøkkenets temavegg ca. en uke før selve dagen.

    2020

    Vi starter med å henge opp bilder og konkreter uken før. Dette så barna kan begynne å bli litt kjent med hva det er. Vi snakket om reinsdyr og hva samene har på seg i tiden i forveien. Hang opp bilder på kjøkkenet av diverse som hører til samenes kultur. Veldig interesse for bildene. Vi kan godt ta flere samlingsstunder med tema samene før selve dagen. Se videoer, bilder, joik, reinsdyrsafari, formingsaktivitet med de samiske fargene… Se på om vi skal ha mere forming slik at flere får deltatt.  Flere formingsaktiviteter med de samiske fargene, fargelegging av flagg.

    Vi var på reinsdyrsafari med bussen med en gruppe 2 åringer og 1 åringer. Dette var veldig suksess. Havnet oppi fjøset til Stian hvor vi møtte kuene og fikk spise maten vår. På jordet kom det også 2 reinsdyr gående. Dette var veldig suksess både å få se reinen og kuene.

    Selve dagen gikk greit. Hver gruppe hadde sine opplegg med 2 åringene ut på aking på formiddagen og sammen med 1. etg til etter lunsj. 1-åringene var også med ut mens noen var med å forberedte mat på Kvisten.

    2021

    En innholdsrik uke, som ble litt annerledes pga koronaen.

    Vi får ikke lov å krysse avdelingene pga smittevern og smittesporing.

    Vi har satt opp samlingsstund som hele Kvisten er med på fra morgenen av. Dette er veldig positivt og vi ser barna syntes det er spennende og lærings rikt. De kan mye etter disse samlingene både innhold, sanger og historier. Vi snakker mye om temaet i samlingsstunden ellers igjennom dagen og barna er ivrig gjenfortellere. Vi hanger opp ting vi laget, kjennetegn til samene som reinsdyr, komse, mat, lavoeer o.l. på veggen og barna bruker dette som huskelapper på hva de kan snakke om. Like mye 1 årsgruppa som 2 årsgruppa. På sitt nivå så klart. Dette skal vi også gjøre når 17.mai nærmer seg.

    Vi fikk en fin uke som barna syntes var veldig spennende og de har helt klart tatt med seg god erfaringer og kunnskap om en annen kultur og folkeslag.

  10. Viktige erfaringer til arbeidet videre.:

    2019

    • Samlingsstund begynte tidligere enn det som først ble sagt, men det gikk bra denne gangen. Viktig å avklare det tydelig i forkant.
    • Maten var veldig god, det ble akkurat nok til alle. Veldig greit med pølse til de minste.
    • Opprydning etter måltid: Det ble mye på Silje S. Finne en bedre løsning til neste gang, slik at det ikke blir så mye på en person.

     

    2020

    De samiske dukkene: Ailo og Greta som gjester i samling, reinsdyr og lavvo + bilder. Konkreter som gjør det spennende og at barna får et visuelt bilde av hva den samiske kulturen innebærer.

    Far i barnehagen tok med reinsdyrhorn og lasso. Spennende for barna å se/prøve disse, spesielt passet det bra etter at vi hadde vært på reinsdyrsafari. Noen fikk også prøve litt lassokasting ute i barnehagen. Kanskje vi til og med kan lage oss et hjemmesnekret reinsdyr til neste år.

    Til neste år: Forslag om å arrangere dagen ute eller på tur.

    Veldig greit å starte med introduksjon av temaet uka før. Repetisjon over tid skaper interesse og undring når man starter med et nytt tema. Barna er nødvendigvis ikke ferdig med det når vi tenker at vi er det heller. Da må ha rom for undring i hverdagen også i etterkant.

     

    Mengde mat nede i 1.etg: Kvisten 5 barn og 2 voksne:

    1 voksen fra 2 – årsgruppa må hjelpe til mer med maten nede?

    I år ble det passelig mengde med mat.

    Mengde mat til 1 – årsgruppa: 10 barn og 3 voksne:

    3 pk Pølse og 1 pk spagetti fungerte bra oppe, evt. potetmos er også noe som har vært populært tidligere. Nok mat.

    Samlingsstund og måltid nede for 2 – årsgruppa:

    Samlingsstunda nede ble litt langdryg med mye prat, 2 – åringene slet litt med å holde fokus. Men avslutning med sang og rytmer var bra. Noen barn fikk tilbud om å komme opp på scenen å bidra. Dette var en mestringsfylt opplevelse. Til neste år må vi lære oss «bjørnen sover» eller «bæ, bæ lille lam» på samisk. Vi har hatt mest fokus på joiken. Men det har nok også vært enklere for barna å følge med på, hvor man kan slippe fantasien litt løs.

    Trivelig stund med måltid nede. De satt rolig ved bordet like lenge som resten av gjengen. Alle spiste godt. Ryddet opp etter oss når måltidet var ferdig, før vi gikk opp igjen.

    Samlingsstund for 1 – årsgruppa: Samisk samling rundt bordet før lunsj. Ungene fulgte med, fin struktur og godt lagt til rette for en rolig samling. Noen ble såpass fenget at de til og med ble skeptiske.

     

    Samarbeid med 1.etg og ansvarsfordeling:

    Avklar mere tydelig om hvem som gjør hva. Vi fra Kvisten må også bidra i forberedelsene før samling og måltid. Da spesielt med tanke på matlaginga.

    Opprydning:

    Kontordag på en annen dag? Den som evt. må ha kontor på denne dagen må ikke ha spesifikke arbeidsoppgaver. Ansvarsfordelinga må kun være på de som er på avdeling.

    2021

    Til tross for Korona har vi klart å jobbe med tema selv om det er utfordringer.

    Det er veldig nyttig å fordele samlingsstund på oss voksne og hver har ansvaret for en hver. Dette skaper nye måter og det blir spennende å følge med. Noen ting er fast rutine som åpningssanger, gjenstander o.l.

    Vi hører på samisk musikk og ser på reinsdyr på nettet. Vi reiser også til Leksdal og ser om vi kan se levende reinsdyr. Det gjorde vi i år og i fjor og det er veldig spennende. Vi fikke sett dyret, bæsjen, sporene og hvordan de fant mat. Dette skapte mange gode samtaler dagene etterpå. Vi henger også opp bilder etter turen på avdelingen.

    Vi har laget figurer med samedrakt, en lavo og reinsdyr i tillegg til bilder. Dette skaper det visuelle og er veldig nyttig.

    På fredag avsluttet vi uken med å lag finnbiff gryte med potetmos, noe som også falt i smak.

Arbeidsark for: Samefolkets dag

Prosjektspørsmål:

Hvordan legge til rette for at barna kan få en begynnende kunnskap om samene, deres levesett, kultur og tradisjoner?

 

Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. (Rp17 kap 1. s.7). Dette avsluttes med at vi i barnehagen markerer Samefolkets dag som er 6. februar.

Forberedelse

Dag: 6. februar Tid:Gruppeaktivitet Ansvarlig: Camilla og Nina
  1. Hvem deltar:

    2-årsgruppa på kvisten.

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:
    • Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikke diskriminering og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. (Rp17 kap 1, s.10).
    • Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det er mange måter å tenke, handle og leve på.  Barnehagen  skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller.  (Rp 17 kap1, s.9)

    Avdelingens egne mål for samefolkets dag:

    • Bli kjent med at samene er Norges urbefolkning, og få kjennskap til deres særpreg i samisk kultur og hverdagsliv.
    • Få kjennskap til samene og deres kultur.
  3. Hva skal skje – gjøres:

    I samlingene vil bruk av film, bilder, musikk og opplevelser skape noen bilder hos barna av hva som skiller den samiske tradisjonen og kulturen fra vår. Med hovedfokus på å se på ulikhetene.

    Barna vil få en begynnende kunnskap om samene som en del av vår norske kultur. Vi gir de et innblikk i ulike bruksting som
    samene benytter seg av, dette skal være tilpasset barnas alder og modningsnivå.

    Aktiviteter:
    *Barna får kjennskap til barnesangene «bjørnen sover» og «bæ, bæ lille lam på samisk, i tillegg til den samiske joiken.

    *Lære seg å telle til 3 på samisk

    *Få kjennskap til ulike typiske bruksting som samene forbindes med: lavvo, runebomme, samedrakt, komse, skaller, samekniv.
    *De som ønsker kan fargelegge samiske tegninger som blir hengt opp som dokumentasjon på avdelingen.
    *Samlingsstund  med samisk kultur og tradisjon som tema, og barna får konkret se hva en lavvo er.

    *felles måltid sammen med 1.etg

  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    *Planlegge på avdelingsmøtet/ innspill og ideer.

    *Den voksne som har ansvaret for samlingen må være godt forberedt. Disse kan inneholde sang, eventyr, matlaging. Viktig med konkreter og bilder som synliggjør på en god og enkel måte.

    *Viktig at de voksne har lært seg sangen «Bjørnen sover» og «Bæ, bæ lille lam» på samisk. Sette seg inn i hvordan en joik er bygd opp.

    *Skrive ut bilder av lavvo, runebomme, samedrakt, komse, skaller og samekniv. Disse bildene lamineres.

    * Skrive ut ark av det Samiske flagget og reinsdyr.
    *Ta bilder underveis fra aktivitetene og samlingene.
    *Lage collager der vi dokumenterer jobbingen med dette temaet.

  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

     

     

  7. Hva lærte personalet:

     

     

  8. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    Ca. mengde på mathandling 1.etg: 32b og 7v, kvisten: 15b og 5v : 8 pk finnbiff, 5 pk blomkål, 5 pk brokkoli, 4 stk løk, 15 pk potetmos, 3
    pk kjøttpølse(stor pk), 1 kg sopp,3 pk matfløte, tyttebærfra fryseren. Det ble litt for lite finnbiff

     

     

     

     

     

  9. Refleksjon og evaluering:

    2019

    Dette året jobbet vi med temaet i hovedsakelig en dag. Ser i etterkant at vi kunne brukt litt mer tid på bilder og å introdusere det samiske for barnegruppen i noen dager før. Gjentakelser er noe de liker og som samtidig gjør at de får med seg mer av hva de ulike temaene vi jobber med innebærer i en forenklet versjon. Barnegruppa er flink til å sitte i samling å følge med, gjerne når vi har med konkreter som gjør det spennende gjennom det visuelle. Noen av barna ble med på litt samisk joik.

    Henge opp bilder og sette frem konkreter på kjøkkenets temavegg ca. en uke før selve dagen.

    2020

    Vi starter med å henge opp bilder og konkreter uken før. Dette så barna kan begynne å bli litt kjent med hva det er. Vi snakket om reinsdyr og hva samene har på seg i tiden i forveien. Hang opp bilder på kjøkkenet av diverse som hører til samenes kultur. Veldig interesse for bildene. Vi kan godt ta flere samlingsstunder med tema samene før selve dagen. Se videoer, bilder, joik, reinsdyrsafari, formingsaktivitet med de samiske fargene… Se på om vi skal ha mere forming slik at flere får deltatt.  Flere formingsaktiviteter med de samiske fargene, fargelegging av flagg.

    Vi var på reinsdyrsafari med bussen med en gruppe 2 åringer og 1 åringer. Dette var veldig suksess. Havnet oppi fjøset til Stian hvor vi møtte kuene og fikk spise maten vår. På jordet kom det også 2 reinsdyr gående. Dette var veldig suksess både å få se reinen og kuene.

    Selve dagen gikk greit. Hver gruppe hadde sine opplegg med 2 åringene ut på aking på formiddagen og sammen med 1. etg til etter lunsj. 1-åringene var også med ut mens noen var med å forberedte mat på Kvisten.

    2021

    En innholdsrik uke, som ble litt annerledes pga koronaen.

    Vi får ikke lov å krysse avdelingene pga smittevern og smittesporing.

    Vi har satt opp samlingsstund som hele Kvisten er med på fra morgenen av. Dette er veldig positivt og vi ser barna syntes det er spennende og lærings rikt. De kan mye etter disse samlingene både innhold, sanger og historier. Vi snakker mye om temaet i samlingsstunden ellers igjennom dagen og barna er ivrig gjenfortellere. Vi hanger opp ting vi laget, kjennetegn til samene som reinsdyr, komse, mat, lavoeer o.l. på veggen og barna bruker dette som huskelapper på hva de kan snakke om. Like mye 1 årsgruppa som 2 årsgruppa. På sitt nivå så klart. Dette skal vi også gjøre når 17.mai nærmer seg.

    Vi fikk en fin uke som barna syntes var veldig spennende og de har helt klart tatt med seg god erfaringer og kunnskap om en annen kultur og folkeslag.

  10. Viktige erfaringer til arbeidet videre.:

    2019

    • Samlingsstund begynte tidligere enn det som først ble sagt, men det gikk bra denne gangen. Viktig å avklare det tydelig i forkant.
    • Maten var veldig god, det ble akkurat nok til alle. Veldig greit med pølse til de minste.
    • Opprydning etter måltid: Det ble mye på Silje S. Finne en bedre løsning til neste gang, slik at det ikke blir så mye på en person.

     

    2020

    De samiske dukkene: Ailo og Greta som gjester i samling, reinsdyr og lavvo + bilder. Konkreter som gjør det spennende og at barna får et visuelt bilde av hva den samiske kulturen innebærer.

    Far i barnehagen tok med reinsdyrhorn og lasso. Spennende for barna å se/prøve disse, spesielt passet det bra etter at vi hadde vært på reinsdyrsafari. Noen fikk også prøve litt lassokasting ute i barnehagen. Kanskje vi til og med kan lage oss et hjemmesnekret reinsdyr til neste år.

    Til neste år: Forslag om å arrangere dagen ute eller på tur.

    Veldig greit å starte med introduksjon av temaet uka før. Repetisjon over tid skaper interesse og undring når man starter med et nytt tema. Barna er nødvendigvis ikke ferdig med det når vi tenker at vi er det heller. Da må ha rom for undring i hverdagen også i etterkant.

     

    Mengde mat nede i 1.etg: Kvisten 5 barn og 2 voksne:

    1 voksen fra 2 – årsgruppa må hjelpe til mer med maten nede?

    I år ble det passelig mengde med mat.

    Mengde mat til 1 – årsgruppa: 10 barn og 3 voksne:

    3 pk Pølse og 1 pk spagetti fungerte bra oppe, evt. potetmos er også noe som har vært populært tidligere. Nok mat.

    Samlingsstund og måltid nede for 2 – årsgruppa:

    Samlingsstunda nede ble litt langdryg med mye prat, 2 – åringene slet litt med å holde fokus. Men avslutning med sang og rytmer var bra. Noen barn fikk tilbud om å komme opp på scenen å bidra. Dette var en mestringsfylt opplevelse. Til neste år må vi lære oss «bjørnen sover» eller «bæ, bæ lille lam» på samisk. Vi har hatt mest fokus på joiken. Men det har nok også vært enklere for barna å følge med på, hvor man kan slippe fantasien litt løs.

    Trivelig stund med måltid nede. De satt rolig ved bordet like lenge som resten av gjengen. Alle spiste godt. Ryddet opp etter oss når måltidet var ferdig, før vi gikk opp igjen.

    Samlingsstund for 1 – årsgruppa: Samisk samling rundt bordet før lunsj. Ungene fulgte med, fin struktur og godt lagt til rette for en rolig samling. Noen ble såpass fenget at de til og med ble skeptiske.

     

    Samarbeid med 1.etg og ansvarsfordeling:

    Avklar mere tydelig om hvem som gjør hva. Vi fra Kvisten må også bidra i forberedelsene før samling og måltid. Da spesielt med tanke på matlaginga.

    Opprydning:

    Kontordag på en annen dag? Den som evt. må ha kontor på denne dagen må ikke ha spesifikke arbeidsoppgaver. Ansvarsfordelinga må kun være på de som er på avdeling.

    2021

    Til tross for Korona har vi klart å jobbe med tema selv om det er utfordringer.

    Det er veldig nyttig å fordele samlingsstund på oss voksne og hver har ansvaret for en hver. Dette skaper nye måter og det blir spennende å følge med. Noen ting er fast rutine som åpningssanger, gjenstander o.l.

    Vi hører på samisk musikk og ser på reinsdyr på nettet. Vi reiser også til Leksdal og ser om vi kan se levende reinsdyr. Det gjorde vi i år og i fjor og det er veldig spennende. Vi fikke sett dyret, bæsjen, sporene og hvordan de fant mat. Dette skapte mange gode samtaler dagene etterpå. Vi henger også opp bilder etter turen på avdelingen.

    Vi har laget figurer med samedrakt, en lavo og reinsdyr i tillegg til bilder. Dette skaper det visuelle og er veldig nyttig.

    På fredag avsluttet vi uken med å lag finnbiff gryte med potetmos, noe som også falt i smak.

Arbeidsark for: Høstfest

Prosjektspørsmål:

 

Barnehagens offisielle åpningsdag er 19.10.1992 og i den anledning feirer vi barnehagens bursdag/ høstfest.

Om høsten drar vi på bær- og soppturer. Vi plukker bær, sopp og frukt som vi tar med tilbake til barnehagen. Vi sylter, safter og baker. Barna er aktivt med i hele prosessen helt frem til det ferdige produktet.

Vi drar også på Leksdalsvannet og driver med garnfiske(Ørret/Røye). Noe av fangsten blir “røyka” og servert til denne anledningen. I de senere årene har vi dratt ut i bygda på jakt etter gås.

Dette har blitt en stor begivenhet for barna. De får være med på jakt sammen med de voksne og får oppleve gåsejakta på nært hold. Gåsa blir ribbet og tilberedt i barnehagen til denne anledningen. Dette gleder vi oss til hvert år, både små og store på Maritvold.

I tillegg øver barna på høstsanger og diverse underholdning som skal presenteres denne dagen i en «minikonsert».

På formiddagen får vi besøk av besteforeldre/ naboer. De blir servert kaffe/kaker og i tillegg blir det loddsalg, med flotte premier/produkter som barna har laget. På ettermiddag kommer foreldrene på besøk.

De blir servert grønnsakssuppe som barn og voksne har laget

Forberedelse

Dag: 19.10.12 Tid:oktober 2012 Ansvarlig: Personalet
  1. Hvem deltar:

    Store og små i Maritvold barnehage, og inviterte gjester.

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    • Få kjennskap til naturen i rundt oss, og hvilke ressurser vi kan høste av i naturen.
    • formidler norske tradisjoner
    • Høstfesten er barnehagens bursdag

  3. Hva skal skje – gjøres:

    • Innhøsting av bær, frukter og grønnsaker.
    • Bearbeide det vi har høstet – sylting, safting, baking, koking.
    • Jakt og fiske – bearbeiding av fangsten.
    • Resultatet blir servert på høstfesten.
    • Forming med naturmaterialer
    • Utlodding av egenproduserte produkter.
    • 19. oktober inviteres besteforeldre og naboer på formiddagen kl. 10.30. Da blir det servert kaffe og kaker med underholdning med minikonsert fremført av barna 10.45.
    • På ettermiddagen blir foreldre og søsken invitert på grønnsakssuppe fra kl. 15, med minikonsert kl. 15.15.

  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:
  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

     

     

  7. Husk å ta opp i avd.møte / med veileder:

    Forklare gjester hvordan vi skal gjennomføre loddtrekning og hva pengene skal brukes til.
    3 store kasseroller med suppe er nok til middagen. 15 kaker er nok. Positiv at Marte Mina var med. Det var nok med personalet.
    All ingredienser bør være på plass i god tid. Grønnsakene kan forberedes to dager før

  8. Refleksjon og evaluering:

    Veldig Bra formiddagskonsert. Flott at vi sang to låter fra Kvisten.

     

    Hva med høstfest over 2 dager? Mange barn er slitne når konserten skal starte kl 15.30. Trenger vi 2 konserter?

    Høre med foreldrerådet om konsertstart for foreldre kl 15.00?

     

     

  9. Viktige erfaringer til arbeidet videre.:

    2019:

    *

    *Typperplokking ble  ikke prioritert i år, da vi hadde høstet mye hagebær og frukter. Hva med ripsgele eller solbærblanding med rømme til fisken.

    *Det er ønsker om å bruke mer tid på gåsjakt, mulig løsning til neste år, er å fiske ferdig i september og prioritere jakt i oktober.

    *4-årsgruppa hadde mer tilknytning til jakta da de hadde vært med på å bygge skjulet. Mer forkunnskaper før selve jakta, gjør barna i bedre stand til å være med på jakt.

    *

    2018:

    Viktig med gode sanger og scene. For lite lodd bøker. To bøker er for lite.

Arbeidsark for: Friluftsuka

Prosjektspørsmål:

Hva kan vi gjøre på forhånd, for at overgangen fra småbarn til storbarn skal bli så enkel som mulig?

Kan vi skape gode sosiale relasjoner mellom 2 og 3 årsgruppa, og mellom 2 årsgruppa og personalet i 1.etg?

 

 

Formålet med denne uka er å skape en felles arena for leik, felles turer og opplevelser med vårens 2 og 3-årsgruppe, og personalet som er tilknyttet disse gruppene. Vi prøver å skape noen sosiale relasjoner mellom aldersgruppene, slik at overgangen for 2-årsgruppa til å starte i 1.etg blir så enkel som mulig. Gruppene og aktivitetene foregår på tvers av de kjente gruppene, dette muliggjør både barn og voksne å bli kjent med hverandre på tvers av de opprinnelige avdelingene

Det skal være være en uke som preges av mye og forskjellig grov – og sansemotorisk stimulering.

Vi skal få en oversikt over de grovmotoriske ferdighetene til barna, som gjør 1. etg i stand til å legge til rette for best mulig stimulering der det trengs til høsten.

Friluftsuka skal også gi denne barnegruppa en innsikt i dyre- og plantelivet som kjennetenger området på denne årstiden.

 

 

Forberedelse

Dag: Mai Tid:torsdag til onsdag Ansvarlig: Ivan
  1. Hvem deltar:

    De eldste barna fra Kvisten og de yngste fra 1.etg (2 og 3-åringene) med tilhørende personal.

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    *Oppleve trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt

    *Videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper

    *Oppleve og vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer

    (RP17 s 49)

    *Oppleve og utforske naturens mangfold

    *Få gode opplevelser med friluftsliv året rundt i naturmiljø som kjennetegner Innherred

    *Få kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen

    *Få kunnskap om dyr og dyreliv

    (RP17 s  52)

    Barnehagens mål:
    – Skape en friluftsuke med vekt på positive mestringsopplevelser og sansemotoriske utfordringer
    – Skape en ramme for positive sosiale relasjoner mellom de eldste barna på småbarnsavd. og de yngste barna på storbarnsavd
    – Personalet på storbarnsavd. blir bedre kjent med de barna som skal over i deres avdeling etter sommerferien
    – Gjøre barna kjent med et lett tilgjengelig friluftsområde i nærmiljøet.

    *Målsetning for fremtiden: Organisere slik at de som skal være med på 3-årsgruppa etter sommerferien, er med som personal på friluftsuka

  3. Hva skal skje – gjøres:

    Tanken bak dette prosjektet er å skape en ramme for samhold og nye sosiale relasjoner for barna på tvers av
    avdelingene, og spesielt de eldste fra småbarn og de yngste fra storbarn.
    Vi ser det som positivt at denne barnegruppen kommer sammen og blir bedre kjent med hverandre før et nytt barnehageår sammen på storbarnsavdelingen.

    Vi har fokus på 2 naturområder dette året, fjæra på Hylla og området rundt skihytta på Volhaugen. Dette er turmål som er lett tilgjengelig med buss fra bhg, og som et fritidstilbud for familiene tilknyttet barnehagen.
    Disse områdene tilbyr masse sansemotorisk stimulering i form av variert terreng og natur. Både Volhaugen og Hylla anser vi som et godt tilrettelagt område for friluftsaktiviteter for barn i alderen 2– 3 år.

    Aktiviteter:
    Finne naturmaterialer; naturvev,totempæl,kleshengere,knagger for å feste på veggen, «meterstav»,
    blomstertrykk, lage friluftsgitar(ørrderstranga,tusj og plankbit)

    Veien ned til fjæra oppøver styrke og utholdenhet, og gir mange  sanseinntrykk iform av fugler, maur, ulik vegetasjon og blomster. Selve fjæreområdet preges av strandeng, gress og steinstrand med rekved og små og store steiner. Her oppøves balansen og det krever at man kan både krabbe,krype og hoppe fra stein til stein. Dyrelivet preges av sjøfugler, krabber, skjell og snegler.

    Bevege seg i skogsterreng, både langs sti og utenfor sti. Dette gir barna gode motoriske utfordringer som man ikke får i bearbeidet landskap,bymiljø og i barnehagens uteområdet. Bearbeiding av varierte sanseinntrykk utfordrer barna til å bevege seg i terreng med lyngtuer, myr, vurdere greines tykkelse og tilstand når man klatrer, løfte beina over røtter, hellinger opp og ned, osv

    Topptur: dette er en tur tilpasset alder og ferdigheter. terrenget varierer mellom sti og klatring i ulendt terreng,
    komme seg frem gjennom lyng og mose, ta i bruk naturen som hjelp til å komme seg opp og frem. God aktivitet for
    sansemotorisk stimulering; avpasse kropp/bevegelser og styrke til naturens terreng og underlag.
    Taubane: Se muligheter i naturen til å skape fartsfylt lek

  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    *Sende ut infoskriv i forkant som forklarer områdene vi besøker og aktivitetene vi gjør der, vise til arbeidsarket i årsplanen.

    *Gi personalet en detaljert ukeplan hvor arbeidsoppgaver er tydelig fordelt.

    *Bestille mat på forhånd, slik at enkelte måltid kan forberedes i bhg.

    *Gå igjennom arbeidsarket på avdelingsmøter i forkant.

    *Avklare i størst mulig grad hvem i 1.etg som skal jobbe med 3-årsgruppe kommende bhgår.

    *Flytte uka nærmest uke 26, men ikke etter.

  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Barns medvirkning og demokratiske prosesser? Beskrivelse:

     

     

  7. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

     

     

     

     

     

     

     

  8. Refleksjon og evaluering:

    *Hylla bærer preg av steinstrand og skog, her var det utfordrende å bevege seg i steinstranda med store og små steiner, steiner som rørte på seg og var glatte av vann og tang. Det var pinner og blomster som ble brukt i leiken. Vi fanget krabber, plukket skjell og så på smådyrene i fjæra.

    *Når man velger å ikke prioritere voksenstyrte aktiviteter, frigjør man tid til at barna selv kan ta valg på hva de fokuserer på, ut ifra det miljøet de befinner seg i. Alle i 2 årsgruppa var i leikpreget aktivitet under dagene på Hylla og første dagen på Volhaugen.

    *Mye familie – og piratrolleleik nede i fjæresteinene.

    *De første dagene på hvert sted ble brukt til å utforske områdene og enkelte barn trengte mye støtte fra voksne for å se muligheter og for å få hjelp til å mestre.

    *Dag to på Hylla var leiken mer selvstendig og fokusert, mindre behov for voksenstøtte.

    *Gode turmål for 3-årsgruppa, tydelig motorisk fremgang på barna fra forrige år.

    *Viktig å støtte barn til å oppleve mestring av vanskelig terreng, ofte behersker de terrenget bedre dag 2, artig å se at noen barn har positive motoriske metringsopplevelser i et miljø vi ikke oppsøker ukentlig. Det gir oss inspirasjon til å fortsette å bruke fjæra og skogen som et motorisk stimulerende miljø.

    *Aktivitetsnivået var mer tilpasset barnas nysgjerrighet på området, det førte til mindre avbrudd i den frie leiken og det virket som barna fikk nok tid og rom til å fordype seg i egeninitiert leik og aktiviteter. Personalet ser mange muligheter i turmålene, er flinke til å støtte og coache barna til å skape en positiv rolleleik

    *Utifra å være i aktiviteter med barn og høre deres engasjement så opplevde vi at denne uken er et positivt bidrag til å gi barn gode erfaringer med friluftslivet i fjæra og skogen

    *Kvistenpersonalet tolket barnegruppen sin til å avstå fra å delta den siste dagen, barna virket slitne og dette tok personalet hensyn til, og hadde en rolig dag i bhg. siste dagen.

    *Positivt for 2-årsgrupppa å hvile seg på turene, mer energi på tampen av turen. Gåturen fra fjæra til bussen virket lettere den dagen mange hvilte.

  9. Viktige erfaringer til arbeidet videre.:

    *Være mer bevisst plassering av barn og voksne under toppturen

    *Innføre flåttkontroll etter turer i strandsonen og sko

    *Skal vi legge denne uka nærmere ferien?, slik at det blir mer sammenheng mellom friluftsukas målsetning og den faktiske overgangen mellom avdelingene.

    *Det opplevdes positivt av både voksne og barn med prioriteringen av matlaging og de ulike rettene.

    *På dagen med topptur slo et barn hodet sitt, det opplevdes dramatisk for personalet samtidig som de beholdt roen. De voksne tok godt vare på de andre barna og fikk fraktet det ene barnet til legevakt for undersøkelse. God dialog mellom de voksne både under og i etterkant av uhellet. Fikk gode tilbakemeldinger fra foreldre i etterkant.

    *Hvis kvisten ønsker å delta i 4 dager, kan toppturen legges til den femte dagen.

Arbeidsark for: Teaterforestilling 2019

Prosjektspørsmål:

Teater henger godt sammen med lek. Barn  skaper en egen verden, et fristed, der man kan spille ut, agere personer og situasjoner som kanskje ligner på det virkelige livet.  leken deres ofte handler om rollespill. Mulighet til å være noen andre enn seg selv. Voksne i barnehagen har en unik mulighet til å utforske og stimulere dette området. Å lage en forestilling og vise fram til andre dvs. et publikum gir barn mulighet til å eksponere seg og dermed få bedre selvtillit.

 

 

Dette er en prosess som går gjennom et helt barnehageår, hvor ideer og bakgrunnstoff vokser frem gjennom å observere barns valg av tematikk i den frie leiken over en lang periode. Når personalet på bakgrunn av observasjoner i barnegruppene  og egne ideer finner en rød tråd, dannes en manusgruppe som setter tematikken mer i system og vi går inn i en mer fokusert øvingsperiode. Nå kan barna få et positivt eierforhold til tema, historien og
sangene, hvor tekstskaping, sang og dramatisering er viktige uttrykksformer. I denne prosessen ser vi hvordan barna responderer på det å formidle foran en liten gruppe og prøver å gjøre dette til en trygg arena, før vi lar barna eksponere seg foran hele barnegruppen. Dette kan foregå som gruppedelingsaktivitet,samlingsstund og fellessamlinger. Repetisjoner av  sanger og tekst, samt justering av forventninger som møter barnas mestringsnivå gjør barnegruppen i best mulig stand til å gjennomføre en forestilling som vises for foreldre,søsken, besteforeldre og 1-klassinger som tidligere har gått på Maritvold.

 

Forberedelse

Dag: Daglig Tid:Januar til mai - Forestilling for foreldre og søsken Forestillinger for skoler og barnehager og beste-/oldeforeldre og naboer Ansvarlig: Manus: Anne Gunn og Ellen Musikk: Tony og Jan Arild Kostymer: Kristin og Silje R. Kulisser: Rita, Ivan og Silje S Foto: Nina, Camilla og Marte Mina
  1. Hvem deltar:
    • Alle voksne og barn  i  1 etg.
    • 2 års gruppa og de voksne som er på den gruppa på Kvisten.
  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    Ift. rammeplan:

    *I bhg skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barn anledning til utforsking, fordyping og progresjon ( Rp17 s.50).
    *Barnehagen skal legg til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk (Rp17 s.50).

    Teater (1.etg) | Maritvold Barnehage

    1. Teater:
      • Oppleve gleden og fellesskapet i og formidle fra scene.
      • Gleden i å våge å stå frem og eksponere seg selv.
      • Erfaring med og delta i en prosess fra blanke ark til en forestilling med publikum.
      • Oppøver ferdigheter til og kunne tekst utenat.
  3. Hva skal skje – gjøres:

    Årets teaterforestilling: Tivoli
    Selvprodusert teaterstykke hvor vi lager manus, musikk, kulisser, kostymer og regi selv.
    Spille musikk og synge låter som er satt sammen av personalet
    Skrive manus i mars/april
    Lage musikkarrangement i april

    DUÅ
    Personalet er bevisst og utvikler sin DUÅ-kompetanse i Ros, Positiv oppmerksomhet, Oppmuntring og i Pro-aktive strategier:

    • Avklarer gode rutiner for overgangssituasjonene
    • Bruker avtalte non-verbale signal
    • Bruker ukeplan til tydelig dagsplanlegging – tilgjengelig for hele personalgruppa og foreldrene
    • Lager regler i dialog med barna for øving- og forestilling-situasjonen.
    • Tilrettelegger det fysiske miljøet
    • Gir gode effektive beskjeder til barna og til hverandre.
    • Voksne er tilstede å gi barna støtte og trygghet under øving og forestillinger.
  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    – manus/historie – arbeidsplan TYDELIG ANSVARSPLASSERING. Begynner med en kreativ prosess der alle i manusgruppa er med. Manus gruppa blir enige om hvem som får ansvaret for og ferdigstille manus.

    – program, scene, invitasjoner
    – ta kontakt med medier/aviser
    – Bestill lokalet, lyd og lys i god tid i forveien

    – undersøke at ikke teaterforestillingen kommer i konflikt med førskoledagene til skolestarterne

    -ikke alle i personalet har deltatt i teater før.

    – Musikkgruppa må tenke på vanskelighetsgraden på sangene struktur/dynamikk og tekst.

    – Tenkt over hvor mange ulike beskjeder barn får.

    • Målene for teateret blir presentert før hver forestilling.
  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

    Barna organiserer rollespill av øvinger og forestilling i hverdagen ute og inne.
    Barna ble gode på tekst.
    Barna har fått øvelse i å ta imot fellebeskjeder
    Barna har fått kjennskap til historien.

    Barna viser glede av å være en del av et fellesskapet,
    kunne eksponere seg og oppdage nye sider ved seg selv.

     

  7. Barns medvirkning og demokratiske prosesser? Beskrivelse:

    Vi sikrer barnas medvirkning ved at de faste personalet som har opparbeidet en god og trygg relasjon til det enkelte barnet og  legger opp en tydelig struktur.
    Fordeler rollene utfra sin kjennskap til barnet.
    Barna får være med på sine egne premisser. Hvis ikke ting går som planlagt, håndteres det fleksibelt og med et bevisst forhold til barnets behov. Har oppmerksomhet i forhold til barnets status i gruppa.
    Barn som utfoldet seg utover regi, fikk lov til å bidra spontant. Barna er på scenen hele tiden og kan bidra i helheten når de «ønsker».  Spontanitet blir akseptert.
    Personalet er bevisst at barna motiveres, ikke presses.
    Det er nok voksne tilstede til å kunne støtte barna proaktivt.

  8. Hva lærte personalet:

    Vi hadde god tid og bra struktur. Viktig med tidlig øving av sang og tekster. Personalet bør ha  ansvar for hver sin gruppe og påkledning på scenen. Vi voksne føyer seg etter forslag som kommer, viktig med åpen og positiv kommunikasjon.

    TYDELIG ANSVARSAVKLARING i planleggingsfasen er grunnleggende for å få en åpen og god kommunikasjon i hele prosessen.

     

  9. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    Evaluering av pro-aktive strategier:
    Øving på formiddagen da er barna mest opplagte. Varigheten på forestilling på (30-40 min) passet alle aldersgrupper.
    Brukte kor-trapp under øving der barna hadde faste plasser. Barna var delt opp i alders homogene grupper.
    Det ble laget plass til de voksne bak kor trappa. Det gav mulighet til å bevege seg fritt til å støtte barn som hadde behov for det under øving og forestillingene. Positivt også for å fremheve barna og gjøre det mulig for de voksne å jobbe i «kulissene»

    God kommunikasjon mellom avdelingene. Kvisten trengte ikke være med på hver øving i begynnelsen, men de hørte på musikken på avdelingen.

    Ros, Positiv oppmerksomhet, Oppmuntring og Nonverbale signaler ble mye brukt

    • Bruker ukeplan til tydelig dagsplanlegging – tilgjengelig for hele personalgruppa og foreldrene
    • Lage regler i dialog med barna for øving- og forestillingsituasjonen. Dette tas  opp igjen neste år
    • Gi gode effektive beskjeder til barna og til hverandre.  Tema for refleksjon og bevisstgjøring i planleggingsfasen neste år
    • Individuell utviklingsplan for barn tas opp i planleggingsfasen
    • Barns medvirkning tas inn i planleggingsfasen

     

     

  10. Husk å ta opp i avd.møte / med veileder:

    Godt planlagt med framdriftsplan.

    Barna var engasjert og motivert.

  11. Refleksjon og evaluering:

    Tilbakemelding fra foreldre på at teatret gir inspirasjon til å stå frem på eget initiativ i etterkant.

    Prosessen frem til et ferdig teater er preget av leik, og at barna opplever at det er gøy.

    Alle gruppene presterer flott under alle forestillingene, det gir de mestringsfølelse og selvtillit.

    Under forestillingene viste barna en glede over å vise fram det de har øvet på.

    De voksne jobbet proaktivt og la til rette for at hvert enkel barnegruppe presterer godt. Tar utgangspunkt i hva barna er opptatt av og hva som er deres styrker.

    I dette teateret la vi til rette for andre uttrykksformer enn bare sang, det ga et positivt resultat. Mye dans i denne teaterforestillingen.

     

  12. Viktige erfaringer til arbeidet videre.:

    Positivt at vi hadde teaterstudenter under øvingsperioden på turneteateret.

    Positivt å bruke turneteateret, legger godt til rette for oss. Gir oss flott ramme for oppsettingen vår. Flott med lys, mikrofoner og scene.

    Sjekke at datoene stemmer før vi sender ut invitasjonene. Husk å notere på kaffespleis på besteforeldreforestillingen.

    Er det verdt det å ha to forestillinger på en dag? Hvem skal vi invitere? (Elvegården, Vuku, Skogbrynet, teaterstudenter, personalet fra Nord?)

    Felles opplevelse blant personalet at foreldreforestillingen er den beste prestasjonen vi har gjort gjennom tidene.

    *Tiden mellom forestillingene dag 2 er krevende for barnegruppen
    *Responsen fra publikum er svak og skaper usikkerhet blant skolestartere. Avhengig av feedback for å prestere
    *Krevende for personalet å holde koken for seg selv og barna på dagen med 2 forestillinger
    *Stas for gamle maritvoldunger å se barnehagen sin
    *Gir skolestarterne våre en status iblant andre skolestartere
    *Ser at maritvold barn går igjen i andre forestillinger i skolen
    *Oppfordring til publikum i invitasjon og før forestilling om å klappe og positiv lyd til barna våre, øker prestasjonene til våre barn.

Arbeidsark for: Samefolkets dag 1 etg.

Prosjektspørsmål:

Hvordan legge til rette for at barna kan få en begynnende kunnskap om samene, deres levesett, kultur og tradisjoner?

 

Gjennom praktisk jobbing, å bli lest for, bruk av film og musikalske innslag ønsker vi å legge til rette for at barna i 1 etg. får en begynnende kunnskap om samen som er en del av Norges kulturarv. Dette avsluttes med at vi markerer Samefolkets dag 6. februar.

Forberedelse

Dag: 2019: 2 dager før 6. februar Tid:Gruppeaktivitet Ansvarlig: Personalet i 1 etg
  1. Hvem deltar:

    Alle barna og personalet.

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    I Rammeplan for barnehage står det:

    «Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller.

    » Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.» (Rp17 kap. 1, s.9)

    «Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett.» (Rp17 kap. 9, s.55)

    Barnehagens egne mål:

    *Bli kjent med at samene er norges urbefolkning, og hva er deres særpreg i samisk kultur og hverdagsliv.

  3. Hva skal skje – gjøres:

    Arbeidsmetode:

    • Det jobbes med temaet i gruppedeling, noe som vil komme tydelig frem på ukeplanen.
    • Vi gir barna en begynnende kunnskap om samene som en del av vår norske kultur ved hjelp av film, bilder, musikk og opplevelser.
    • Vi gir et innblikk i ulike bruksting som samene benytter seg av, dette skal være tilpasset barnas alder og modningsnivå.

    Aktiviteter:

    • Fargelegge det samiske flagget og et reinsdyr. Dette blir hengt opp som pynt på avdelingen.
    • Vi markerer Samefolkets dag onsdag 6. februar med en felles samlingsstund på tvers av avdelingene i 1.etg. Der vi reflekterer sammen med barna over hva vi har jobbet med i forhold til temaet. Vi tilbereder et felles måltid, vi spiser reinsdyrkjøtt med tilbehør.
    • Det blir satt opp en lavvo på uteområdet vårt, der vi vil servere mat og formidle ny kunnskap om samene i form av en samlingsstund.
    • Barna får kjennskap til sangen «Bjørnen sover» på samisk og den tradisjonelle joiken.
    • Få kjennskap til: lavvo, runebomme, samedrakt, komse, skaller, samekniv.
    • lage armbånd av perler i fargene til det samiske flagget.
    • Vi bruker filmklipp fra youtube.
  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:
    • Planlegger og organiserer temadagene på avdelingsmøtet.
    • Den voksne som har ansvaret for samlingen må være godt forberedt. finne frem aktuelle filmer, bilder, tekster og bøker.
    • Viktig at de voksne har lært seg sangen «Bjørnen Sover» på samisk og joik på forhånd.
    • Skrive ut bilder av lavvo, runebomme, samedrakt, komse, skaller og samekniv. Disse bildene lamineres.
    •  Skrive ut ark av det Samiske flagget og reinsdyr.
    • Ta bilder underveis fra aktivitetene og samlingene. Dette for å dokumentere aktivitetene.
    • Fordele ansvar i forhold til innkjøp av mat til festdagen. finnbiff, potetmos, brokkoli og blomkål, sopp og saus.
  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

    2019: Interessert i samlingsstundene vi hadde, opptatt av hva fargene på flagget betyr. Det største barna ble opptatt av at reinsdrift er et yrke for enkelte samer. Også de minste barna lærte seg sangen Bjørnen sover på samisk.

    • Barna var motiverte til å høre om den samiske kulturen.
    • Skolestarterne så filmen Ante.
    • Noen av de største husker at vi har jobbet med dette temaet før, og deler sin kunnskap med de andre barna i samlingen.
    • Fint å jobbe med ulike aktiviteter som er knyttet opp mot temaet.
    • Det ble et trivelig og vellykket måltid, alle spiste godt.
  7. Hva lærte personalet:
    • Lage oss en mappe med ideer til bruk i gruppeaktiviteter og samlingsstund. Her kan det være bøker, sanger, videoklipp og formingsaktiviteter.
    • Kan godt jobbe i litt mindre grupper når temaet formidles.
    • Bruke kart for å visualisere hvor størsteparten av samene bor.
    • Effektfullt å bruke filmsnutter fra you tube for å visualisere temaet.
    • Personer vi kan kontakte for mer kunnskap, Frode Fjellheim – Nord universitetet.
    • Det ble tatt kontakt med reineier i god tid, men det ser ut til at det er vanskelig å få til et besøk på denne tiden. De er midt i reinslaktingen. Eventuelt se om det er ander personer vi kan ta kontakt med.
    • Vi ser at det er nok tid om vi jobber med dette temaet i en uke.
  8. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    2019: vi ser at det er nok å jobbe med dette temaet i 2 dager,

    I forhold til mat ble det nok mat, evaluering av innkjøp står i oppskriftsboka i 1.etg.

    Flott at det ble satt opp lavvo i hagen, der det ble laget pinnebrød til fruktmåltidet.

    Lage samelue av papp og dekorere?

    Hente inspirasjon fra nettstedet malimo.no

    Hver aldersgruppe lager forskjellige aktiviteter. eks. skolestarterne lager samelue og dekorerer? 4-årsgr. lager armbånd? 3-årsgr. lager ….?

    • viktig å forberede seg til hver samling eller gruppedeling, dette gjelder sanger vi skal synge og andre gruppeaktiviteter.
    • Bli bedre på dokumentasjon i form av bilder på veggene slik at barna kan få reflektere og undres over temaet sammen som barn og med de voksne og sine foreldre.
    • Tykkere taug til lassokastingen.
  9. Husk å ta opp i avd.møte / med veileder:
    • Bestille nok mat til felles måltid, dette ble kjøpt inn i år: 8 pk finnbiff, 8 pk grønnsaksblandinger, 2 stk løk (finhakket og stekt), 15 pk potetmos, 3 pk kjøttpølse, 3 bokser sopp (finhakket og stekt), 3 pk kremfløte, tyttebær fra fryseren. Dette var nok til 27 barn og 8 voksne, det som ble til overs ble brukt til mat dagen etter.

Arbeidsark for: Verdens Barnedag

Prosjektspørsmål:
  • Hvordan kan vi legge til rette for at det skal bli trygge dager med mestringsfølelse og kreative prosesser?
  • Hva kan vi gjøre for at barna på kvisten skal få nysgjerrighet og kunnskap om barn i andre land?

 

Prosjektspørsmål: Hvordan vil vi at barna skal lære i barnehagen vår?
Barna er de aktive som GJØR aktiviteten. Snakk med barna mens de holder på – Når barna / mennesker får uttrykke det de gjør, utvider det bevisstheten og læringen. Gir mulighet til å øve å uttrykke tanker. I tillegg gir det oss innsikt – kunnskap om barnet og hvordan det tenker. Vi voksne øver på å stille undrende spørsmål”

Forberedelse

Dag: Januar Tid:Hele dagen Ansvarlig: Hele barnehagen
  1. Hvem deltar:

    Alle barna på kvisten deltar etter individuelle forutsetninger.

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    *Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. (Rp-17. Etikk,religion og filosofi.)

    *barnehagen skal utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap. (Rp-17. Etikk, religion og filosofi)

    *Barnehagen skal bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet (Rp-17. Etikk, religion og filosofi)

    Barnehagens egne mål for Verdens barnedag:
    *Bli kjent med det utvalgte barnet og dets kultur og sammenligne det med kulturen vi lever i.
    *Se på familiesituasjon og boforhold til barnet
    *Bli kjent med landet, flagg, mat og dyr
    *Hvordan barn fra dette landet leiker sammenlignet med hva våre barn leiker med.

  3. Hva skal skje – gjøres:

    *Bruker forming og musikk som verktøy for å involvere barna aktivt i prosessen
    *Vise bilder, film og forteller historier med utgangspunkt i det materialet som er oss tilsendt
    *Forut har hvert år en innsamlingsaksjon tilknyttet FN’s verdens barnedag.
    *Vi mottar materiale fra Forut som vi bruker i aktiviteter for å bli kjent med barnet og dens kultur.
    *1. etg og Kvisten har ulike aktiviteter hver for seg og sammen.
    *Barna øver til konsert, som holdes for besteforeldre på formiddagen og for foreldre på ettermiddagen.
    *Dagen markeres med en fest for besteforeldre på formiddagen med kaffe, kaker, loddsalg og minikonsert. På ettermiddagen inviteres
    foreldre til en smak av internasjonal mat, loddsalg og minikonsert.

  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    *Viktig å ta hensyn til evt nye barn denne dagen så de føler trygghet og forutsigbarhet.

    * Barna skal oppleve det som en trivelig dag samhold og positiv stemning.

    *Leder – og avdelingsmøter brukes til å planlegge dagen organisatorisk – Baking, forberede loddsalg, tilberede mat, dekking av bord, planlegge vakter, avklare arbeidsoppgaver, fokus på de barna som ikke får besøk på formiddagen.
    *Viktig å ta bilder av forberedelsene slik at alle kan se hva vi har gjort(collager)

  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

    *Kvisten barna festet seg med dyrene(monky og minky), slanger, apekatt og elefant.

    * Vi hadde mange sangøvelser sammen med 1.etg som var positive for gruppa. Det gjorde det forutsigbart og spennende og få delta.

    * Vi hørte mye på sangene og så på musikkvideoene som oppfordret til dans og glade barn.

     

     

     

  7. Barns medvirkning og demokratiske prosesser? Beskrivelse:

    *Vi opplevde det som en positiv opplevelse for alle barna på Kvisten.

    *de fikk bestemme om de ville være med på sangstund, noe de ville alle sammen. Her fikk de også muligheten til å delta med musikk instrumenter som trommer o.l. dette var veldig positivt.

    *Vi serverte tradisjons mat fra Sri Lanka, hvor barna fikk smake.

    *Barna viste veldig positive og interesse for dyrene og musikken vi spilte.

  8. Hva lærte personalet:

    *Viktig å ta ekstra vare på nye barn. Dette fungerte veldig godt.

    *Kristin og Silje hjalp til nede. Tok i tillegg med seg noen barn som liker å leke nede. Dette fungerte godt.

    *Vi dekket bord oppe men ikke nødvendig. alle satt nede.

    *alt for mye kake. holder med 4 stk-  2 gulrotkaker ikke 3. Ha noen annet i stede for kanelkake. Lapper var nok.

    *kan godt ha flere premier. kjeks, tennbriketter, colapinner, bjørkehjrte og fuglemat. Mye lodd som det ikke var  premier til.

    *lurt å være 5 under konserten. 🙂 lettere å følge opp barna.

  9. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    *Veldig greit at 2 hjelper til nede fra kl 0900.

    *Gode tilbakemeldinger på at maten ble lagt på fat og servert,tydeligere beskjed til foreldre på forhånd at vi kommer med maten til dem
    *Trenger minimum 20 min i forkant på å legge opp maten.
    *Positivt med samarbeid mellom avdelingene.
    *Gjør klar plass til matservering.(bord og benker er på plass før gjestene kommer)
    *På formiddagen er det et eget bord til de barna som ikke har besteforeldre.
    *Alle lekene er ryddet i skuret før gjestene kommer
    *Foreldre har ansvar for egne barn når de kommer, dvs leker barn leker med må ryddes på plass. *positivt at alle deltar på rydding tilslutt.

Arbeidsark for: Verdensbarnedag

Prosjektspørsmål:

 

Forberedelse

Dag: Tid:2. uke i januar hvert år. Ansvarlig: Personalet
  1. Hvem deltar:

    Alle barn og voksne i barnehagen.

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    *Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter.
    *Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper.
    *Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet.                 *Bruk filmsnutter som verktøy for undervisning.

    Barnehagens egne mål for Verdens barnedag:
    *Bli kjent med det utvalgte barnet og dets kultur og sammenligne det med kulturen vi lever i.
    *Se på familiesituasjon og boforhold til barnet
    *Bli kjent med landet, flagg, mat og dyr
    *Hvordan barn fra dette landet leiker sammenlignet med hva våre barn leiker med

  3. Hva skal skje – gjøres:

    *Bruker forming og musikk som verktøy for å involvere barna aktivt i prosessen.

    *Vise bilder, film og forteller historier med utgangspunkt i det materialet som er oss tilsendt
    *Forut har hvert år en innsamlingsaksjon tilknyttet FN’s verdens barnedag.
    *Vi mottar materiale fra Forut som vi bruker i aktiviteter for å bli kjent med barnet og dens kultur.
    *1. etg og Kvisten har ulike aktiviteter hver for seg og sammen.
    *Barna øver til konsert, som holdes for besteforeldre på formiddagen og for foreldre på ettermiddagen.
    *Dagen markeres med en fest for besteforeldre på formiddagen med kaffe, kaker, loddsalg og minikonsert. På ettermiddagen inviteres foreldre til en smak av internasjonal mat, loddsalg og minikonsert.                                                    *barna lager premier til loddsalg.

  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    *Invitasjoner, program, organisering, ansvarsfordeling, innkjøp, selvproduserte produkter.  *Avtale med Kvisten ift. premier og gevinster.

    *Lage scenen i midterst rommet.

    *Bestille basar og produkter tidlig i august. Nok med en bunt med lodd. Bestiller flere slanger.

    *Bestemme om vi skal bruke vipps eller kontant.

  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

    Barna ble godt kjent med barnets historie, land og levesett. Dette har kommet til uttrykk ved at vi har stilt reflekterende spørsmål til barna.

  7. Barns medvirkning og demokratiske prosesser? Beskrivelse:

    *  At barna får innsikt i hverdagen til barn fra andre land. Undre på leve vilkår her og utlandet. Barn erfarer stolthet og mestring av å delta både med konsert og har besteforeldre på besøk.

  8. Hva lærte personalet:

    -Interessant å lære om ett nytt land og kultur. Fine sanger. Flott med gode rutiner og forutsigbarhet.

  9. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    2018: Minikonsert og servering i 1 økta gikk veldig bra, stort og godt engasjement hos besteforeldrene.
    Fikk mange positive tilbakemeldinger.Husk organisering av avdelingen dagen før, pynting, basar og loddsalg.
    Rydding etter besteforeldre/naboer besøk gikk som planlagt. Bra kommunikasjon mellom avdelingene. Må være to stykker i som har ansvar for basaren og salg. Alle ansvars grupper har en halvtimes planlegging uke før. Tenk over hvem som får ansvaret for loddsalget. En fast fra 1.etg og en fast fra kvisten.

    Middagen gikk bra. Grei organisering med at maten ble servert ved bordene.

    Ettermiddagen: Se på personalet til neste gang.
    Tradisjon med at vi øve med Kvisten og bruke «ringdans» som fast avslutning.

    Må jobbe lengre med temaet en måned.

  10. Husk å ta opp i avd.møte / med veileder:

    Bra tilbakemelding fra personalet om at vi arrangerer Verdensbarnedag i januar.

    Trivelig å feirer dagen i barnehagen.

     

Arbeidsark for: Musikk og Teater

Prosjektspørsmål:

 

Prosjektspørsmål: Hvordan kan vi intregrere musikk og drama i barnehagen vår?

Forberedelse

Dag: Tid:2011 - 2012 Ansvarlig: Personalet
  1. Hvem deltar:

    Barn og voksne i barnehagen. I år ble det grunnlovsjubileet Maritvold anno 1814

  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    Musikk:
    • Oppleve gleden av og lytte til, danse til og nyte musikk.
    • Oppleve mestringsfølelse, øve ferdigheter ved og – lytte, – synge, – lære tekster utenat, – holde rytme, – gleden i samspillet og samværet med andre.
    • Oppøve språk og språkbevissthet.
    • Oppøve motorikk og kroppslig bevissthet.

    Teater:
    • Oppleve gleden og fellesskapet i og formidle fra scene.
    • Gleden i å våge å stå frem og eksponere seg selv.
    • Erfaring med og delta i en prosess fra blanke ark til en forestilling med publikum.
    • Oppøver ferdigheter til og kunne tekst utenat.

  3. Hva skal skje – gjøres:

    Musikk:
    • Ta vare på de tradisjonelle sanger, eventyr, bevegelsessanger, sangleiker, rim og regler.
    • Lære eventyr, sanger og ta med barnas/personalets ønsker med nye og gamle sanger.
    • Velger sanger ut i historien.
    • Blir kjent med sanger på ulike språk. (i år ble det prioritert norske sanger/rim og regler)
    • Voksne spiller på piano/Keyboard, gitar, trommer og trekkspill
    • Musikken brukes til dramatisering – skape stemning og positiv atmosfære i hverdagen.
    • Barna får anledning til å opptre med selvvalgte sanger, både spontant og i samlingsstunden.

    Teater:
    • Dramatisering av eventyret. Rollefordelinger til teaterstykket dyrene i Hakkebakkeskogen ble gjennomført som en demokratiskprosess med barns medvirkning.
    * Barna organiserer rollespill i hverdagen ute og inne.
    • Teaterprosjekt på våren: selvprodusert teaterstykke hvor vi lager kulisser, kostymer, tekst, musikk og regi selv, og ut fra barnas interesser og lek. Eller at vi tar utgangspunkt i kjente forfattere eller lokal historie.

  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    – presentasjon av teaterprosjekt
    – manus/historie – arbeidsplan TYDELIG ANSVARSPLASSERING
    – program, scene, invitasjoner
    – ta kontakt med medier/aviser
    – Bestill hus, lyd og lys i god tid i forveien.                                                                    -Flott at vi øvde inn på «Hagestua»

    Invitasjon: til Elvegården, Reinsholm, Aker, Vuku, kanutten, og 1.klasse skoler. Husk å invitere disse til neste år.

  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

    Glede, mestringsfølelse, trening på eksponering, glede i fellesskapet. Kvisten deltok og hadde en sentral plass i teaterert.
    Alle barna fikk delta i store deler av forestillingen, og fikk vist seg for publikum.

  7. Hva lærte personalet:

    Vi hadde god tid og bra struktur. Viktig med tidlig øving av sang og tekster. Personalet bør ha  ansvar for hver sin gruppe og påkledning på scenen. Vi voksne føyer seg etter forslag som kommer, viktig med åpen og positiv kommunikasjon.

  8. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    Presentasjon av teaterprosjekt:
    Vi i personalet leste manuset for barna og lært dem sanger. I tillegg fikk de innsikt i historien om dyrene i Hakkebakkeskogen. Kom fort og effektivt da vi spilte cd plate i minibussen hver gang vi var på busstur. Arbeidsplan/arbeidsgrupper: Kostymegruppa- positivt at Kvisten laget og tok ansvar for sine kostymer. Positivt planleggingsmøte gjorde jobben lettere. Fine og bra kostymer/sminke i år. Kulisser- Ble veldig bra takk til personalet for herdige innsats. Program,Scene,invitasjoner: Bra jobba. Veldig fornøyd med programmet. Flott med bilder av ungene fra generalprøven på programmet.

    Turneteater: scenen var bra. Takk til personalet på teaterhuset for lyd, lys og god service. Bra flyt i gjennomføringer, personalet var godt organisert og barna ble tatt godt vare på . Forestillingen ble filmet på premiere og besteforeldre forestillinger. Barna var trygg og «de ga alt»  Kvisten var veldig engasjert.

Arbeidsark for: Årets forestilling Dyrene i Hakkebakke skogen

Prosjektspørsmål:

Hvordan vil vi at barna skal lære i barnehagen vår?
”Barna er de aktive som GJØR aktiviteten.
Snakk med barna mens de holder på – Når barna / mennesker får uttrykke det de gjør, utvider det bevisstheten og læringen. Gir mulighet til å øve å uttrykke tanker. I tillegg gir det oss innsikt – kunnskap om barnet og hvordan det tenker.
Vi voksne øver på å stille undrende spørsmål”

 

 

Hvordan fungerer det å jobbe med både musikk og teater i ett arbeidsark?
1. etg har det. Kvisten har teater i eget arbeidsark.

Hva er fordeler og utfordringer med å ha det samla ?
Hva er fordeler og utfordringer med å ha teaterprosjektet  som et eget arbeidsark ?

 

 

Forberedelse

Dag: Daglig Tid:Januar til mai - Generalprøve 14. mai. Forestilling for foreldre og søsken 15. mai kl 15.30. Forestillinger for skoler og barnehager 16. mai kl 10.30. og for beste-/oldeforeldre og naboer kl 13.00 med kaffeservering Ansvarlig: Manus: Musikk: Kostymer: Kulisser: Program: Presse
  1. Hvem deltar:
    • Alle voksne og barn  i  1 etg
    • 2 års gruppa og de voksne som er på den gruppa på Kvisten.
  2. Faglig mål (ihht Rammeplanen) for aktiviteten:

    Musikk og Teater (1.etg) | Maritvold Barnehage

    1. Musikk:
      • Oppleve gleden av og lytte til, danse til og nyte musikk.
      • Oppleve mestringsfølelse, øve ferdigheter ved og – lytte, – synge, – lære tekster utenat, – holde rytme, – spille instrumenter, – gleden i samspillet og samværet med andre.
      • Oppøve språk og språkbevissthet.
      • Oppøve motorikk og kroppslig bevissthet.
    2. Teater:
      • Oppleve gleden og fellesskapet i og formidle fra scene.
      • Gleden i å våge å stå frem og eksponere seg selv.
      • Erfaring med og delta i en prosess fra blanke ark til en forestilling med publikum.
      • Oppøver ferdigheter til og kunne tekst utenat.
  3. Hva skal skje – gjøres:

    Musikk:
    • Ta vare på de tradisjonelle sanger, og eventyr.

    *lage års-tids sanghefte for året.
    • Lære  sanger, eventyr og ta med barnas/personalets ønsker med nye og gamle sanger.
    • Velger sanger ut i fra eventyret dyrene i Hakkebakkeskogen .
    • Bli kjent med sanger på ulike språk . I år blir det prioritert norske eventyr, sanger/rim og regler
    •  la barna utfolde seg.
    • Voksne spiller på piano, gitar, trommer og trekkspill
    • Musikken brukes til dramatisering – skape stemning og positiv atmosfære i hverdagen.
    • Barna får anledning til å opptre med selvvalgte sanger, både spontant og i samlingsstunden.

    Årets teaterforestilling: Dyrene i Hakkebakkeskogen
    Selvprodusert teaterstykke hvor vi lager manus, musikk, kulisser, kostymer og regi selv. I år med utgangspunkt i kjente låter fra 90-tallet.
    Spille musikk og synge fra eventyret,lytte  ltil musikken og se filmen.                                                       Skrive manus i mars
    Lage musikkarrangement i april

    DUÅ
    Personalet er bevisst og utvikler sin DUÅ-kompetanse i Ros, Positiv oppmerksomhet, Oppmuntring og i Pro-aktive strategier:

    • Avklarer gode rutiner for overgangssituasjonene
    • Bruker avtalte non-verbale signal
    • Bruker ukeplan til tydelig dagsplanlegging – tilgjengelig for hele personalgruppa og foreldrene
    • Lager regler i dialog med barna for øving- og forestillingsituasjonen
    • Tilrettelegger det fysiske miljøet
    • Gir gode effektive beskjeder til barna og til hverandre
  4. Viktig å huske – forberede - klargjøre:

    – manus/historie – arbeidsplan TYDELIG ANSVARSPLASSERING. Begynner med en kreativ prosess der alle i manusgruppa er med. Manus gruppa blir enige om hvem som får ansvaret for og ferdigstille manus. Tony vil være med og se på sangvalget.

    – program, scene, invitasjoner
    – ta kontakt med medier/aviser
    – Bestill telt, lyd og lys i god tid i forveien

    – undersøke at ikke teaterforestillingen kommer i konflikt med førskoledagene til skolestarterne

    -ikke alle i personalet har deltatt i teater før.

    – Manusgruppa må tenke på vanskelighetsgraden på sangene struktur/dynamikk og tekst.

    – Tenkt over hvor mange ulike beskjeder barn får.

     

     

  5. Arbeid etter aktiviteten

  6. Hva kom til uttrykk hos enkelte av barna i forhold til målet med aktiviteten? Beskrivelse:

    Barna organiserer rollespill av øvinger og forestilling i hverdagen ute og inne.
    Barna ble gode på tekst.
    Barna har fått øvelse i å ta imot fellebeskjeder
    Barna har fått kjennskap til eventyret.

    Barna viser glede av å være en del av et fellesskapet,
    kunne eksponere seg og oppdage nye sider ved seg selv.

     

  7. Barns medvirkning og demokratiske prosesser? Beskrivelse:

    Vi sikrer barnas medvirkning ved at de faste personalet som har opparbeidet en god og trygg relasjon til det enkelte barnet og  legger opp en tydelig struktur.
    Fordeler rollene utfra sin kjennskap til barnet.
    Barna får være med på sine egne premisser. Hvis ikke ting går som planlagt, håndteres det fleksibelt og med et bevisst forhold til barnets behov. Har oppmerksomhet i forhold til barnets status i gruppa.
    Barn som utfoldet seg utover regi, fikk lov til å bidra spontant. Barna er på scenen hele tiden og kan bidra i helheten når de «ønsker».  Spontanitet blir akseptert.
    Personalet er bevisst at barna motiveres, ikke presses.
    Det er nok voksne tilstede til å kunne støtte barna proaktivt.

  8. Hva lærte personalet:

    Vi hadde god tid og bra struktur. Viktig med tidlig øving av sang og tekster. Personalet bør ha  ansvar for hver sin gruppe og påkledning på scenen. Vi voksne føyer seg etter forslag som kommer, viktig med åpen og positiv kommunikasjon.

    Turneteater: Flott at vi fikk øve og ha forestillinger på scenen. Personalet på teaterhuset var hjelpsomme og vi fikk god service. Plassering av barnegruppene på scenen topp. De voksne var flinke å motivere barna. Gode tilbakemeldinger fra alle forestillingene.                                                  I år ble det enkle kulisser som ble brukt. Bra!!

    TYDELIG ANSVARSAVKLARING i planleggingsfasen er grunnleggende for å få en åpen og god kommunikasjon i hele prosessen.

     

  9. Viktige erfaringer til arbeidet videre:

    Evaluering av pro-aktive strategier:
    Øving kl 9.30. da er barna mest opplagte. Varigheten på forestilling på 30 min passet alle aldersgrupper.
    Teaterforestillingen foregikk i telt på barnehagens området noe som var positivt for både barn og voksne.
    Brukte kor-trapp under øving der barna hadde faste plasser. Barna var delt opp i alders homogene grupper med stoff av faste farger der de skulle stå.
    Det ble laget plass til de voksne bak kor trappa. Det gav mulighet til å bevege seg fritt til å støtte barn som hadde behov for det under øving og forestillingene. Positivt også for å fremheve barna og gjøre det mulig for de voksne å jobbe i «kulissene»

    God kommunikasjon mellom avdelingene. Kvisten trengte ikke være med på hver øving i begynnelsen, men de hørte på musikken på avdelingen.

    Ros, Positiv oppmerksomhet, Oppmuntring og Nonverbale signaler ble mye brukt

    • Bruker ukeplan til tydelig dagsplanlegging – tilgjengelig for hele personalgruppa og foreldrene
    • Lage regler i dialog med barna for øving- og forestillingsituasjonen. Dette tas  opp igjen neste år
    • Gi gode effektive beskjeder til barna og til hverandre.  Tema for refleksjon og bevisstgjøring i planleggingsfasen neste år
    • Individuell utviklingsplan for barn tas opp i planleggingsfasen
    • Barns medvirkning tas inn i planleggingsfasen

     

     

  10. Husk å ta opp i avd.møte / med veileder:

    Programmet røper alt, alle sangene står det blir ingen overraskelser.

    Flere i personalet må støtte i framkant, hvordan kan vi gjennomføre dette? Forslag: De som har ansvar for gruppene kan stå foran og motivere og støtte.

    Utviklingssamtaler midt i teater?

    Godt planlagt med framdriftsplan.

    Barna var engasjert og motivert.