Pedagogisk årsplan

Klikk på plussknappene for å lese mer

Barnehagelovens formål med verdigrunnlag

Barnehagelovens Formål §1:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen,på åndsfrihet, nestekjærlighet,tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettinghetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forusetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap.

Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.»

I Maritvold barnehage har vi siden vi åpnet i 1992 vektlagt verdiene:
Åpenhet Tillit Gjensidig respekt
Framtidsretta
…i personalutviklingsarbeidet og i den pedagogiske virksomheten.
Rettferdighet
…innebærer for oss ulik behandling, fordi vi mennesker er individer med ulike forutsetninger og behov.
Ulikheter
…verdsettes som en ressurs for individet og for barnehagens virksomhet.

Barnehagens pedagogikk består av

Omsorg -oppmerksomhet og åpenhet for det unike hos det enkelte barnet og hos barnegruppa.
Barnet skal føle det har et fang å krype opp i. Vi legger vekt på å få fatt i barnets opplevelse i øyeblikket, og å skape et trivelig miljø med en god tone.

Danning –barnas rett til å tenke selv å gi uttrykk for egne tanker og meninger og overføring av verdier, tanker, uttrykks- og handlemåter mellom generasjoner. Vi gir barna rettledning i forhold til å vise høflighet, hensyn og respekt for barn og voksne, inventar og leiker. Vi respekterer barnas ytringer og ønsker, og veileder når de uttrykker seg sosialt uakseptabelt. Vi samarbeider om å være gode sosiale forbilder / rollemodeller både i forhold til hverandre, barna og foreldrene.

Læring i:

Leiken
Det er viktig å huske at barn lærer gjennom leik. Leiken er et sted der barnet kan prøve ut ideer, ta sjanser, prøve ut forskjellige roller, dele følelser og tanker, bli fortrolige. Leiken er barnets viktigste kilde til glede, opplevelse og læring. Barnas egenmotiverte leikeaktivitet verdsettes og gis rom, tid, materialer, inspirasjon og ideer. Barna får ta med de leikene de vil hjemmefra. Konflikter og andre problemer som oppstår i forbindelse med dette, løses i hvert enkelt tilfelle. Leik er en trygg ramme for barna å lære i. Leiken skal være meningsfull og ikke ødeleggende. Leik som er artig på bekostning av andre stoppes. Barn i leik gir personalet stor innsikt i hva barnet liker og behersker – og trenger støtte til.

Hverdagsaktiviteter – uformelle læringssituasjoner
Mange praktiske arbeidsoppgaver må gjøres hver dag for at barna skal få mat / drikke, passe med klær, at det er orden og trivsel. Her ligger mulighet til mye læring og utvikling i samspill med personalet og andre barn. Personalets kunnskaper og interesser er viktig for kvaliteten.

Personalets spontane læringsaktiviteter sammen med barna.
Læringssituasjoner inntreffer spontant i fri lek, i ulike hverdagssituasjoner og planlagt opplegg med andre målsettinger. Gjennom matematikkprosjektet utviklet personalet bevissthet om å utnytte situasjoner som oppstår spontant, faglig, er krevende og krever faglig og didaktisk kunnskap. De ansatte gir uttrykk for at de gjennom prosjektet mener de har fått større kompetanse til tenke matematikk i hverdagen, utenom de planlagte aktivitetene og klarer å utnytte situasjonen på en helt annen måte enn før.

Planlagte formelle læresituasjoner
Personalet planlegger aktiviteter med barna. Fagområdene i rammeplan som gir barna grunnleggende kunnskap i sentrale utviklingsområder, danner grunnlaget for aktivitetene. Som arbeidsredskap i planlegging, gjennomføring og evaluering har vi utviklet eget arbeidsdokument i prosjektet “Se en tokant”…et utviklingsarbeid med matematikk i barnehagen 2008-2010. TIL NYHETSSAK) Dette arbeidsdokumentet bruker vi i avdelingenes årsplanlegging av satsingsområdenes-, tradisjoner og merkedagers aktiviteter. Kunnskap og erfaring fra prosjektarbeidet med høgskolelektor Svein Aastrup som veileder og ved hjelp av DUÅ som metode støtter vi barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gir utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Organisering i aldershomogene grupper
Erfaringer i forprosjekt til matteprosjektet var at planlagte formelle læringsaktiviteter best gjennomføres i grupper med barn i samme alder / modenhet. 2- års-gruppen, 3-årsgruppen, 4-års-gruppen og 5-årsgruppen, med to voksne på hver gruppe som har ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av opplegg med barna. Hver gruppe består av ca. 10 barn. Innenfor hver aldersgruppe spriker barnas motivasjon og modenhet så mye at det ogå er behov for å dele i mindre grupper(differensiering). Med to voksne pr. gruppe gir det også mulighet for to parallelle aktiviteter. Det gir også muligheter for en bedre evaluering av gjennomføringen av aktivitetene

En viktig rammefaktor er at barnas primærbehov. Voksenplanlagte læresituasjoner skal ikke gjennomføres på bekostning av det. Å skape gode dager, forutsetter god planlegging fra personalet i avdelingsmøtene.
Det å jobbe med arbeidsarket på forhånd, og i etterkant gjør at aktiviteten er mer gjennomtenkt. Vi har et mål med arbeidet som vi i etterkant må evaluere og se om vi nådde. Det å jobbe med arbeidsarket kvalitets sikrer det vi gjør.

  • Personalet er mer skjerpet under aktiviteten. De har mye mer fokus på barna, hva de får med seg og kan, enn før. Det skaper mening for personalet.
  • Vi ser tydelig progresjon i arbeidet, noe som er naturlig når vi jobber på denne måten.
  • Aktiviteten har fått mer innhold, større bevissthet og struktur når vi har et mål.
  • Oppgavene er klarere og mer definert i forhold til personalet.

Vi har 6 lederstjerner for det pedagogiske arbeidet:

LEIK

Musikk Friluftsliv Fortellerkunst Forming Teater

Dette er utviklet over år med utgangspunkt i personalets interesser og kunnskaper om barn

Vi vil videreutvikle dette arbeidet med ny kunnskap og systematikk gjennom arbeide med MILL, De Utrolige Årene og det arbeidsdokumentet som vi utviklet i prosjektet vårt «Se en tokant…» begynnede matematikk.

Personalets interesser, kunnskap og erfaring er avgjørende for hva vi gjør sammen med barna i barnehagen. Vi vil fortsatt legge vekt på å verdsette at vi er forskjellige og liker ulike aktiviteter – et mangfold av voksne rollemodeller og inspirasjonskilder.

Hovedmålsetting for Maritvold Barnehage

Vi vil skape en lekende og levende barnehage med rom for individuelle særpreg.

Vi vil støtte utviklingen av det
spesielle og individuelle hvert enkelt barn har i seg,
i et oppvekstmiljø med glede, trygghet, allsidig stimulering; utfoldelse og kreativitet som gir jenter og gutter
positiv læring og erfaring

Vi vil skape en trygg og meningsfull arbeidsplass
der både kvinner og menn med sine individuelle interesser, kunnskaper og erfaringer føler seg betydningsfull og verdsatt.

Atmosfæren i barnehagen skal preges av
åpenhet, tillit og gjensidig respekt.

Medvirkning

(Barnehageloven §3)

  • Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
  • Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
  • Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.

Personalet er sammen med barna hele dagen. Vi bruker tid og oppmerksomhet til å bli kjent med det enkelte barnet og hvordan det uttrykker sine behov. Barna oppfordres til å gi uttrykk for tanker og meninger i situasjonene som oppstår gjennom hele dagen. Vi tar barnas uttrykk på alvor, hjelper dem, lytter til dem, roser og rettleder – er åpne for barnas tanker, undringer og ideer. Vi respekterer barnas egne valg og veileder når vi ser de gjør valg som ikke er gode for dem. Vi snakker MED barna, ikke OM når barna er tilstede. På avdelingsmøtet bruker vi tid til å snakke om det enkelte barnet og hva vi legger vekt på for å gi det best mulig utviklingsmuligheter. Vi bruker skjema som hjelpemiddel og dokumentasjon.

Barn med funksjonshemming har fortrinnsrett til barnehageplass. Vi gjør oss kjent med hvilke spesielle behov funksjonshemmingen medfører. Barnets funksjonshemming er en naturlig del av helheten i barnehagen.

I Maritvold barnehage er det rettferdig at alle behandles ulikt
Personalet vurderer situasjonene som oppstår og tilpasser reaksjonene etter barnas alder og modenhet. Vi respekterer at den som står nærmest det som skjer, vet mest om det som skjer. Personalet har ansvar for å vurdere hva som er ønsket / akseptebelt og veilede barna og hverandre.

Foreldrene kjenner barnet best. Personalet har kunnskap om barns utvikling og ser barnets utvikling i sammenheng med andre barns utvikling. Vi starter samarbeidet i tilvenningsdagene. Personalet snakker med foreldrene om barnet og barnehagetilbudet. Vi bruker sjekkliste for å sikre at alle får samme informasjon. Foreldrene fyller ut skjema med viktig informasjon fra hjemmet. Pedleder formidler nødvendig informasjon til alle med ansvar for barnet. Personalet er alltid interessert i hva foreldrene sier om og ønsker for sitt eget barn. Alle inviteres til to samtaler om barnet (utviklingssamtaler) hvert år. Dersom det oppstår situasjoner som gjør det viktig å snakke sammen i ro og fred, avtal tid så fort som mulig! – ta det med en gang – ikke utsett til utviklingssamtalen om høsten og våren.

Vurderer personalet at et barn har behov for spesielle hjelpetiltak, eller ekstra oppfølging for å korrigere uønsket atferd og oppførsel, informeres foreldrene umiddelbart og tas med på råd. Pedleder lager da handlingsplan i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidspartnere utenfor barnehagen.

Foreldrene er alltid velkommen inn i barnehagen for å se barnas aktivitet, slappe av, ta en kopp kaffe / te
og prate med personalet og andre foreldre.

Foreldrene har ansvar for private leiker som tas med i barnehagen og at de blir med hjem igjen.

Barnehagens demokrati

Barnas rett til medvirkning
-er en grunnlegende forutsetning for alt som skjer. I tillegg skal barna få erfaring og kjenneskap til aktive demokratiske prosesser. Et eksempel på barnas medvirkning og deltakelse i en demokratisk prosess er skolestarternes prosjekt: Innredning og bruk av det nye lille huset vart. Les mer om dette prosjektet her.

Foreldrerådet
Alle foreldrene er barnehagens foreldreråd. Det skal velges leder og nestleder for foreldrerådet. Styrer er ansvarlig for, og gjør sitt beste for at disse er kjent med ansvaret og innholdet i vervet de velges til.

Vi lytter til foreldrerådets forventninger til barnehagen og ideer og tilbud om opplevelser utenfor barnehagen. Ønskede aktiviteter som skal skje i barnehagens åpningstid, vurderer pedlederne i forhold til barnehagen som helhet og planlegger sammen med foreldrerådet, eventuelt representanter for foreldrerådet.

Foreldrerådet står fritt til å bruke hele barnehagen og lavvoen i helger og ettermiddager til møter, samlinger og trivselsarrangement. En ansvarlig kvitterer ut nøkkel. Det gjøres avtale for renholdet.

Kommunalt forelderråd for Verdal KFUV: Verdal kommune har opprettet møteforum, for alle foreldrerådslederne i skolene og barnehagene i kommunen. Det har til formål å ta opp saker og uttale seg om forhold som angår alle eller flere av grunnskolene og barnehagene i samsvar med Opplæringsloven og Barnehageloven. De skal også være et bindeledd til Statens foreldreutvalg for barnehager, FUB.

Barnehagens eier er Verdal kommune
Ansvarlig for barnehagens drift og utvikling.

Samarbeidsutvalget
-består av 2 foreldre representanter og 2 ansatte representanter

Eier har 1 representant, politisk valgt, i utvalget.

Styrer sørger for at alle velger sine representanter hvert år og gjør sitt beste for å gjøre de valgte kjent med innholdet i vervet de har fått og takket ja til.

Ta kontakt med de valgte representantene!
Det er artig å ha verv når det er interesse og engasjement.
Bruk muligheten til medvirkning konstruktivt for å videreutvikle barnehagetilbudet til barna i Maritvold barnehage.

 

Hovedsatsing

Vi har 6 lederstjerner for det pedagogiske arbeidet:
LEIK
Musikk Friluftsliv Fortellerkunst Teater Forming
Dette er utviklet over 20 år med utgangspunkt i personalets interesser og kunnskaper om barn.

Personalutvikling 2019 – DUÅ
Våren 2012 deltok vi i Verdal kommunes Webster-Strattons forebyggingssprogram for barnehage De Utrolige Åene (DUÅ). I år viderefører  vi arbeidet  med implementering av DUÅ-utviklingsplan som arbeidsverktøy i samarbeid med barnehagene Elvegården, Reinsholm, Vinne og Ørmelen.  Faglige veiledere er Inger Lise Rostad og Ellen Vinne, Verdal kommune.

Les mer om DUÅ fra Unversitet i Tromsø her.
Les mer om internt arbeid med implementering av DUÅ her.

 

Vårens teaterforestilling Tema: Sirkus-tivoli med premiere 8. mai og 2 forestillinger 9. mai.

Internt forsetter vi å holde fokus på:

  • Barns medvirkning – demokratiet i barnehagen – evaluering og vurdering av det pedagogiske  arbeidet i barnehagen.
  • Antall rom og form Vi besøker Midt-Norsk realfag- og teknologisenter.  Vi ser dette som en videreføring av vårt prosjekt «Se en tokant» – begynnende matematikk i barnehagen (2008-2010).
Barnas helse

Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Ansatte skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. (Rammeplanen Livsmestring og helse)

Her vil vi beskrive hva vi gjør for å fremme barns psykiske helse og forbygge krenkelser og skader.

Flere forhold som er viktig for barnas helse er beskrevet under overskriften

+Kosthold og matvaner – aktivitet, ro og avslapping

Personalet har kompetanse på relasjonsbygging gjennom utdanning og erfaring. Denne kompetansen videreutvikler vi gjennom skolering i programmet «De utrolige årene» – Hvordan fremme barns sosiale, emosjonelle og faglige ferdigheter i barnehagen. DUÅ hjelper oss å støtte barnet i utviklingen av ferdigheter til å mestre sosiale settinger. Forstå hvordan vi inkluderer, tar initiativ, bevarer vennskap, setter grenser, forstår oss selv i lys av / i samhandling med andre.

Kunnskap om egen kropp er viktig for barns helse. Sunt forhold til sin egen seksualitet er viktig for barns helse. Det er knyttet usikkerhet til hvordan vi skal forholde oss til barnas seksualitet. Derfor har vi tatt opp dette temaet i samarbeid med foreldrerådet.

Verdens helseorganisasjon (WHO): Seksualiteten er et basalt behov og et aspekt ved det å være menneske som ikke kan skilles fra andre aspekter i livet. Seksualitet er ikke synonymt med samleie. Vi har utviklet bevissthet om at barns seksualitet er noe annet en voksnes seksualitet og at vi lett tolker barns seksuelle leik inn i vår forståelse av voksen seksualitet.

I vår barnehage ønsker vi å bevare/støtte barnas naturlige nysgjerrighet på egen og andres kropp. Vi tror det kan være viktige faktorer for å fremme et positivt selvbilde og bygge en respekt for den andre, uavhengig av kjønn og etnisitet. Vi ser at barn kan ha en seksuell bevissthet fra de er meget små. De gjør seg kroppslige erfaringer som skaper gode følelser og de kan ønske å se på både likheter og ulikheter i samhandling og leik med andre barn.

Vi har jobbet med å utvikle kunnskap om barns normale seksualitet og dermed kunne skille mellom:
Hva er sunn og normal seksuell leik – Hva er bekymringsfull seksuell leik.

Vi er opptatt av å ha en åpen kommunikasjon med foreldrene om hva vi ser og tenker og å lytte til foreldrenes tanker og meninger.

Vi i barnehagen møter barna daglig og er trygge voksne med gode relasjoner til barna, dette skaper en trygg arena for barn til å søke svar. Erfaringer med egen kropp kan gjøre det lettere å forstå hva som kan deles med andre og hva som tilhører barnets privatliv.

Det er nytt for oss å tenke på seksualitet som en viktig del av menneskets helse. Vi har kjent til at overgrep forekommer, men tabu har gjort at barn har blitt overlatt til seg selv…overgriper har vært skjermet av retten til privatlivets fred. Det gjelder heldigvis ikke lenger…Barn har fått rett til beskyttelse i menneskerettighetskonvensjonen og i Norge i norsk lov. Politi og påtalemyndighet har en helt ny måte å møte barns rettigheter enn for bare 5 år siden. Støttefunksjonene vi i barnehagen har nå, gjør oss bedre og modigere til å våge å se.   Du ser det ikke før du tror det -film

Du ser det ikke før du tror det – Rapport fra nasjonal konferanse om tidlig innsats rettet mot barn i alderen 0–6 år

De Utrolige Årene har etter oppfordring fra Helsedepartementet utviklet et program som støtter og skolerer personalet i å møte barn med både gode og vonde hemmeligheter på en god måte.

http://dua.uit.no/gode-og-vonde-hemmeligheter/

Dette programmet har noen i personalgruppa vår fått opplæring og godkjenning av Unit til å bruke.

Om et barn opplever krenkelser eller mobbing i barnehagen, må ansatte håndtere, stoppe og følge opp dette i situasjonen der det skjer. I etterkant skal den som observerer og håndterer situasjonen ta det opp med pedagogisk leder. Styrer og foreldre skal informeres å være med i det videre oppfølgingsarbeidet i tråd med Link til Beredskap for uønskede forhold – også mobbing. Styrer har hovedansvaret for at planlagt oppfølgingsarbeid gjennomføres og evalueres.

Personalet kjenner til taushetsplikten og opplysningsplikten, jf. barnehageloven §§ 20 -22.

Styrer går igjennom Taushetsplikt og Opplysningsplikt med alle nye i barnehagen før de signerer og før de starter arbeidet i barnehagen.

Temaet skaper usikkerhet i personalgruppa. Kan jeg bli mistenkt for å krenke barn i det daglig arbeidet mitt? Vi har drøftet om hvordan vi formidler til barna og hvordan vi forholder oss til at vi må hjelpe barn med intimhygiene. Vi kom fram til at vi gjør oss selv og barnet oppmerksom på at unntak finnes..  hjelp ved dobesøk, helsehjelp osv Vi har også drøftet grensene i boltreleik og annen fysisk nærhet. Personalet tar opp usikkerhet i møte med barns seksuelle leik til drøfting på like linje med all annen leik og andre forhold som gjør dem usikker.

 

 

 

 

 

 

Kosthold og matvaner - aktivitet, ro og avslapping

Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Det er mye god omsorg i god mat og trivelig måltid. Gode matvaner er viktig. De som spiser frokost i barnehagen, har med niste hjemmefra. Foreldre som ønsker det, er velkommen til å spise frokost sammen med oss i barnehagen. Formiddagsmaten består av melk, vann, grovt brød, rundstykker, smør, og vanlig sunt pålegg. I totida spiser alle frukt. Alle får spise så mye de vil. For å ha litt å gå på får barna i hovedsak et knekkebrød med pålegg eller havregryn og melk i tillegg. Vi drikker vann til fruktmåltidet.

Barna i 1. etg. drikker vann av egen kopp når de vil. På Kvisten er det vårt ansvar at barna får tilstrekkelig drikke. Vi lar de minste barna følge sin egen dagsrytme med mat og søvn. Etter hvert som de blir større er måltidene en viktig del av det sosiale fellesskapet.

  • Allergi, matintoleranse og andre grunner til å unngå spesielle matvarer.
  • Vi respekterer foreldrenes instruksjoner angående mat til barnet.
  • I samråd med foreldrene til barnet har vi stor oppmerksomhet på at barn bare spiser det de tåler.
  • Vi støtter barnet og finner alternative matvarer.
  • Vi er forskjellig, derfor er det rettferdig at vi ikke behandles likt.

Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen.             Barn kan være trøtte når de kommer om morgen, fordi de har blitt vekket. Vi har flere steder barnet kan legge seg å hvile evt. sove frem til det er klar til å spise frokost. Personalet vurderer om barnet har behov for hvilestund i løpet av dagen. Dersom foreldre eller personalet ser behovet for hvilestund hver dag, avtaler personalet med foreldrene hvordan barnet skal få behovet dekket.

Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling.                                                                                    Uteleikeområdet er en hage med plen, trær, busker og blomster. Vi er opptatt av å bevare hagen fordi det gir sansemotorisk stimulering. Vi har en stor haug for klatring og aking. Vi har minibuss som gjør det enkelt å besøke  fiskevann, strand, skog og fjell alle årstidene. Når deler av barnegruppa er ute  er det god plass til de som er igjen i barnehagen. Inne er det  mer finmotorisk stimulering. Og vi har ett rom med tjukkas-madrass, ribbevegg og puter for grovmotorisk aktivitet.

Trafikksikkerhet

Barnehagen ligger inne i et boligområdet fra 50-tallet, med veier uten fortau.
Trafikkopplæring til barna gjennomføres som pedagogisk opplegg i samlingsstunder og under turer ute i trafikken
Verdal kommune oppfordrer ansatte og foreldre til å rygge inn når de parkerer i barnehagens parkeringsplasser.
Trafikksikkerheten tas opp i begynnersamtalen med alle nye foreldre ved oppstart i barnehagen.

Foreldrene får forespørsel, på et skjema som deles ut ved oppstart, om å tillate at:
– barna kan tas med på tur i nærmiljøet ?
– barnet kan sitte på i barnehagens minibuss, festet i barnesete?
– barnet kan sitte på i privatbil med personalet, festet i barnesete?
– barnet kan være med i buss sammen med personalet, festet i barnesete?

Vi utarbeider prosedyrer,
inkl. pedagogisk omsorgs- og opplæringsarbeid for trafikkregler for fotgjengere og bruk av sansene, og bruk av bilbelte, sykkelhjelm og refleks:
– når vi tar med barn på spasertur i nærmiljøet
– når vi tar med barn på trilletur i nærmiljøet
– når vi tar med barn på sykkeltur i nærmiljøet
– når vi tar med barn på tur til / ved vann
– Minibusssjåførens sjekkliste for kjøring med passasjerer

Beredskap for uønskede forhold - også mobbing

Barnehagen har prosedyre for melding og oppfølging av uønskede forhold og avviksbehandling.

Les mer om dette her.

Den eller de som melder om avvik og den eller de som er berørt av meldte forhold skal oppfatte seg hørt og møtt. Styrer er ansvarlig for at forholdet følges opp, og det lages handlingsplan som bygger på barnehagens verdigrunnlag og bidrar til at det uønskede opphører.

Likestilling

I Maritvold barnehage har vi helt siden oppstart vært opptatt av at personalet skal utfylle hverandre i interesser, kunnskap, erfaring, alder og kjønn. Personalet er barnehagens største og viktigste ressurs.  Et mangfold av voksne rollemodeller og inspirasjonskilder for hverandre og for barna. Vi er oppmerksom på at vi som rollemodeller kan formidle tradisjonelle kjønnsrollemønster. Derfor er vi bevisst at både kvinner og menn kan og viser interesse for å utføre alle typer arbeidsoppgaver og aktiviteter i hverdagen.

Planlegging i en pulserende hverdag

Barnas behov for trygghet, mat, stell og hvile er hovedfokuset.

Det aller viktigste for barna og oss som jobber i Maritvold barnehage er at barna opplever å bli tatt på alvor, få være seg selv og har et lekende og levende miljø rundt seg. Barna bidrar hver dag med leiken. De leiker ut det de opplever. Leik som er aktiv og kreativ, gjenspeiler en aktiv og kreativ hverdag. Som voksne i barnehagen er det vår oppgave å tilrettelegge, veilede og være til stede for barna.

Planer skal være til hjelp for å organisere dagene på en best mulig måte. I august legger vi inn i Google kalender, fødselsdager, planleggingsdager, møter, veiledning, tradisjonelle feiringer, osv. I løpet av året ajourfører vi kalenderen fortløpende.

Til planlegging og evaluering av aktiviteter bruker vi et arbeidsark vi har utviklet internt. Dette arbeidsdokumentet brukes i hovedsak i avdelingenes pedagogiske årsplanlegging.

Personalets interesser, kunnskap og erfaring er avgjørende for hva vi gjør sammen med barna i barnehagen. Vi vil fortsatt legge vekt på å verdsette at vi er forskjellige og liker ulike aktiviteter – et mangfold av voksne rollemodeller og inspirasjonskilder.

ukeplanen blir det mer detaljerte opplysninger om hva vi gjør, hvem som gjør hva, hvilke vakter vi går fra dag til dag osv.

Planlagte formelle læresituasjoner
Personalet planlegger aktiviteter med barna. Fagområdene i rammeplan som gir barna grunnleggende kunnskap i sentrale utviklingsområder danner grunnlaget for aktivitetene. Som arbeidsredskap i planlegging, gjennomføring og evaluering har vi utviklet eget arbeidsdokument i prosjektet “Se en tokant”…et utviklingsarbeid med matematikk i barnehagen 2008-2010. Dette arbeidsdokumentet bruker vi i avdelingenes årsplanlegging av satsingsområdenes-, tradisjoner og merkedagers aktiviteter.

Kunnskap og erfaring fra prosjektarbeidet med høgskolelektor Svein Aastrup som veileder og ved hjelp av DUÅ som metode støtter vi barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gir utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Organisering i aldershomogene grupper

Erfaringer i forprosjekt til matteprosjektet var at planlagte formelle læringsaktiviteter best gjennomføres i grupper med barn i samme alder / modenhet.

1-årsgruppen, 2- årsgruppen, 3-årsgruppen, 4-års-gruppen og 5-årsgruppen, med en pedagogisk leder for hver gruppe med hovedansvaret for årets planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagetilbudet til barna.

Hver gruppe består av ca. 10 barn. Innenfor hver aldersgruppe spriker barnas motivasjon og modenhet så mye at det ogå er behov for å dele i mindre grupper(differensiering).

Med to voksne pr. gruppe gir det også mulighet for to parallelle aktiviteter. Det gir også muligheter for en bedre evaluering av gjennomføringen av aktivitetene

Barnas primærbehov
-er en viktig rammefaktor. Voksenplanlagte læresituasjoner skal ikke gjennomføres på bekostning av det. Å skape gode dager, forutsetter god planlegging fra personalet i avdelingsmøtene.

Det å jobbe med arbeidsarket på forhånd, og i etterkant gjør at aktiviteten er mer gjennomtenkt. Vi har et mål med arbeidet som vi i etterkant må evaluere og se om vi nådde. Det å jobbe med arbeidsarket kvalitets sikrer det vi gjør.

  • Personalet er mer skjerpet under aktiviteten. De har mye mer fokus på barna, hva de får med seg og kan, enn før. Det skaper mening for personalet.
  • Vi ser tydelig progresjon i arbeidet, noe som er naturlig når vi jobber på denne måten.
  • Aktiviteten har fått mer innhold, større bevissthet og struktur når vi har et mål.
  • Oppgavene er klarere og mer definert i forhold til personalet.

Vi har 6 lederstjerner for det pedagogiske arbeidet:
LEIK
Musikk Friluftsliv Fortellerkunst Forming Teater
Dette er utviklet over 25 år med utgangspunkt i personalets interesser og kunnskaper om barn.

Vi vil videreutvikle dette arbeidet med ny kunnskap og systematikk gjennom arbeide med De Utrolige årene og det arbeidsdokumentet som vi utviklet i prosjektet vårt «Se en tokant… begynnede matematikk».

Spontane læresituasjoner
Den andre måten er at personalet med utgangspunkt i en situasjon i barnehagen, ser en mulighet og lar barn få gjøre en erfaring og samatale med barnet om det. Slike situasjoner kan inntreffe når som helst, i fri lek, i ulike hverdagssituasjoner, i et annet pedagogisk opplegg, ja også i et planlagt opplegg med andre målsettinger.

Gjennom matteprosjektet ble personalet i barnehagen i økende grad bevisste på at det å utnytte en situasjon som oppstår matematikkfaglig er krevende og krever ganske god faglig og didaktisk kunnskap. De ansatte beskriver at de gjennom prosjektetføler de har fått større kompetanse til tenke matematikk i hverdagen, utenom de planlagte aktivitetene og klarer å utnytte situasjonen på en helt annen måte enn før.

Tid til organisering i avdelingsmøter

Hver mandag har avdelingene 1,5 time møte for å planlegge med utgangspunkt i oppfatningen av barnas intersser og behov og rammefaktorene vi har til enhver tid.

Det reflekteres over det enklete barn i hele barnegruppa og hvordan planlagte opplegg har fungert i praksis. Arbeidsarket brukes som et aktivt hjelpeiddel i arbeidet.

Foreldres rolle i planlegginga
-er todelt:

1. Individuelt i forhold til sitt eget barn
2. Som aktiv deltaker i barnehagens demokratiske organ.

Innholdet i den daglige dialogen med foreldrene tas på alvor og er en viktig del av rammefaktorene i ukeplanlegginga.

Pedagogisk årsplan utarbeides i samråd med foreldreråd og samarbeidsutvalg og er utganspunket for ukeplanlegginga.

Dagsrytmen

Dagsrytmen er en oversikt over det som gjentar seg til samme tid hver dag.

De små barna på Kvisten får selvfølgelig beholde sin egen dagsrytme i barnehagen.

Barnas ulike alder gjør at de har forskjellige behov for søvn, hvile, stell, tilrettelegging av aktiviteter og muligheter til «uforstyrret» leik. Mens behovet for voksen nærhet, omsorg, anerkjennelse og oppmerksomhet er viktig for alle, uansett alder.

Vi har ikke avsatt tid til leik fordi barn går ut og inn av leik gjennom hele dagen. Noen kommer leikede inn døra om morgen, noen leiker en stund mens de spiser, kanskje uten at noen andre merker det. Barn går naturlig ut og inn i leikeverdenen.

Leiken er barnets viktigste aktivitet – for livsglede, læring og utvikling.

Foreldrene bestemmer selvfølgelig selv når barna kommer i barnehagen og når barna blir henta, men vi vil gjerne ha beskjed før klokka 9.00 hvis barna ikke kommer, eller kommer senere.

Dagsrytmen:

  • 06.30: Barnehagen åpner. De som ikke har spist hjemme spiser frokost. Vi avslutter frokosten kl 09.00.
  • Gruppedeling, leik ute/inne. Musikk, tur, forming, baking, fortelling, osv.
  • Samlingsstund
  • 11.30: Formiddagsmat
  • Gruppedeling, leik ute/inne
  • Ettermiddagsmat
  • 16.45: Barnehagen stenger

 

Spesielt skoleforberedende aktivitet

For skolestarterne (barna som starter på skole til høsten) har vi spesielt skoleforberedende aktiviteter:

Gruppeaktiviteter
Vi spiller logiske spill, leser bøker, arbeider med skriftlige oppgaver: tegning, former, tall, bokstaver, begrepsforståelse en/to dager i uken.

Trafikksikkerhet – Sykkelopplæring

Basseng

Selvstendighetstrening

Skrivedans
Januar til april – et samspill mellom lek, musikk og bevegelse. Musikken spiller en stor rolle, fordi den inspirerer hjernen til å finne rytmiske og harmoniske kroppsbevegelser og uttrykksformer. Hensikten er at den motoriske treningen skal ha en positiv effekt på konsentrasjonen og kreativiteten, og ved de grov- og finmotoriske øvelsene trener barna avbalansering av kroppen, øynene og begge hjernehalvdelene. Aktivitetene går fra frie bevegelser til konkrete linjer. Metoden legger stor vekt på å utvikle positivt selvbilde gjennom mestringsopplevelser. Ingenting er feil og resultat blir ikke bedømt.

Julekonsert
Samarbeid mellom Aker, Knøttene og Maritvold barnehager. Anledning til å bli kjent med jevnaldrende fra andre barnehager og stå fram på scenen. Turer i naturen. Lærer om juletradisjoner. Konserten blir presentert på Stiklestad Nasjonale  Kultursenter.

 

Plan for barnas overgang fra barnehagen til skolen

Vi følger Verdal kommunes prosedyre for overgang barnehage skole.

Vi har intern rutine og skjema for å formidle informasjon om barna til skolen i nært samarbeid og samråd med foreldrene. Les mer om dette her.

Pedleder og foreldrene signerer dokumentet med skriftlig informasjon om barnet som overleveres til skolen. Dersom foreldre og/eller personalet har bekymring og mener barnet med foreldre trenger støtte i overgangen, sendes skriftlig begrunnelse for det til skolens rektor, signert av foreldre, pedleder og styrer.

Plan for informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til skolen er ikke laget. Dette må gjøres av Verdal kommunes skole- og barnehagemyndighets regi.

Tradisjoner og merkedager

Bursdagen til barna er en viktig dag. Fødselsdagsbarnet får krone på hode, velger to, tre sanger og det fortelles ei lita historie om barnet. Alle synger fødselsdagsang og de som vil, blir kastet i været like mange ganger som de fyller år. Til fruktmåltidet får alle smoothie, liten ispinne eller lignende.

FNs Verdensbarnedag  Vi bruker Foruts materiale som tar utgangspunkt i barns levesett i ulike land hvert år. Som en del av opplegget organiserer Forut innsamlingsaksjon som vi deltar i.

Høstfest, barnehagens fødselsdag 19. oktober. Forberedelsene begynner tidlig om høsten. Vi plukker frukt og bær, safter og sylter i barnehagen. Til dagen pynter vi med naturmaterialer, baker kaker, boller og rundstykker, dekker stort kake-, frukt- og grønnsakbord, inviterer og tar imot besteforeldrene og naboene våre til en trivelig formiddagsfest. Barna har et lite underholdningsinnslag. Om ettermiddagen er det grønnsaksuppe til alle barn og foreldre, som de spiser etter hvert som foreldrene kommer.

Julehøytiden
Vi skaper forventning til julehøytiden ved å bake pepprekake-adventskalender og rydde, pynte og lage smågaver i november/desember – uten prestasjonspress. Vi tenner adventslys og trekker adventskalender.

Julekonsert på Stiklestad nasjonale kultursenter. Personalet fra Aker, Knøttene og Maritvold barnehager har med alle 5 åringene sine på utflukter utover høsten. De samles for å bli kjent med hverandre og forberede årets julekonsert. Familiene i alle tre barnehagene inviteres til konserten.

Luciafeiring i barnehagen og nabolaget 13. desember. Barna i 1. etg tar på barneahgens luciakjole. Klokken 8.00 tennes Julegrana på tunet, før vi går lucia til naboene våre med selvbakte lussekatter. Runden varer til det lysner av dag. Når vi kommer tilbake til barnehagen smaker det godt med kakao og lussekatter for barna, personalet og de foreldrene som fortsatt har anledning til å være i barnehagen.

Nissefest– i samarbeid med arbeidsutvalget. Små og store kler seg ut som nisser og feirer nissefest med risengrynsgrøt med mandel. En stor grøtbolle settes ut til Volhaugnissen som bruker å komme med en sekk…..

Karneval medio februar. Barna kommer utkledd til barnehagen. Det er barna og foreldrenes valg hva de kler seg ut som. Fritt fram! De leker i kostymet sin fram til samlingstund, der alle får vise seg fram. Mye sang og dans gjennom hele dagen. Menyen er pølse med brød og saft og katta i sekken om ettermiddagen. Vi setter på en videofilm, egenprodusert eller leid. De som er interessert ser på. De som heller vil leke, gjør det.

Påskehøytiden
Vi feirer lysfest – en fest for oss selv før påskeferien. Ingen vet hvor haren hopper…. vi ser spor etter påskeharen !!

17. mai
Vi skaper forventinger til17. mai ved å snakke om dagen og lage flagg. Vi har en flott fane som barn og foreldre går under i barnetoget.

Les mer om våre sesongaktiviteter på årsplan for avdelingene.

Evaluering

Vi evaluerer for å se om vi gjør det vi sier vi skal gjøre, og om det vi har planlagt fungerer bra for barna. Evaluering skal sikre en positiv utvikling av barnehagetilbudet.

Samarbeidsutvalget, personalet og foreldrene har ansvar for å evaluere barnehagens virksomhet. Dette evalueringsarbeidet danner grunnlaget for neste års planlegging.

Tidsplan og ansvarsfordeling

Samarbeidutvalgets evaluering:
Evaluerer barnehagens målsetting og arbeidsmetoder ved:

  • fastsetting av Årets Pedagogiske Årsplan og ved barnehageårets slutt
  • å behandle foreldrenes evalueringsdokument.

Samarbeidsutvalget lager evalueringspørsmålene til foreldrene.

Personalets evaluering:

  • Leser rammeplanen og årsplanen. Vurderer eget arbeid i forhold til intern målsetting og arbeidsmetoder.
  • Evaluerer aktiviteter som er planlgt på arbeidsark, umiddelbart etter gjennomføring.
  • Evaluerer hverdagen i barnehagen hver uke som fast sak på avdelingsmøtet.
  • Aktiviteter som er planlagt i ledermøte, evalueres først avdelingsvis i avdelingsmøte, før det evalueres i ledermøtet.
  • Det som er planlagt på arbeidsark, evalueres på samme arbeidsark, som igjen brukes ved planlegging av aktiviteten neste gang.
  • Pedleder har ansvaret for at evalueringen gjennomføres og dokumenters.

Personalutvikling:

  • Svarer på spørsmål om arbeidssituasjonen, styrer og styrets arbeid om våren.
  • Styrer har ansvaret for at evalueringene gjennomføres og dokumenters
  • Den enkelte ansatt har plikt til å melde fra om en selv ønsker eller mener andre har behov for veiledning og oppfølging.

Foreldrenes evaluering:

  • Svarer på evalueringspørsmålene fra samarbeidsutvalget i før våren utviklingssamtale (foreldresamtale).
  • Evalueringskjemaene sendes barnehagen.
  • Kommer fram med sine synspunkter om barnehagens virksomhet gjennom hele året og spesielt i foreldresamtalene.
  • Det foreldre ønsker å ta opp gjennom året tas opp direkte med personalet, foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget eller leder i foreldrerådet.
  • Styrer har ansvaret for å bringe evalueringssvarene til samarbeidsutvalget.

Er det saker som angår drifta av barnehagen, utenom den pedagogiske virksomheten, har styrer i samarbeid med Verdal kommune ansvaret.

Tilsynsrapporter